Hvorfor kjøpe Munch til en milliard, når du kan få «Mona Lisa» for 10 000,-?

Tre russiske brødre er verdens beste på å forfalske kunstens store mestre.

IKKE KRIMINELLE: — Vi er kunstnere og dessuten lovlydige mennesker. Reglene sier at vi fritt kan etterlikne malere som har vært døde i 70 år. Bildene må imidlertid være minst en centimeter mindre eller større enn originalen, sier brødrene Jevgeni (t.v.) (63) og Semjon Posin (66). Foto: Eline Benjaminsen Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Asbjørn Svarstad I TYSKLAND

Publisert søndag 16. september 2012 - 23:43
Sist oppdatert tirsdag 25. oktober 2016 - 16:06

BERLIN (Dagbladet): - Du er nødt til å bevege deg inn i hodene på dem som gjennom tidene har levert stor kunst, forklarer Semjon Posin (66) og trekker ikke en gang på smilebåndet, når fotografen kremter spørrende og peker på Van Goghs «Selvportrett med avskåret øre».

Utsalget «Kunstsalon Posin» står det diskret på et heller slitent dørskilt i ei fattigslig og dyster sidegate til Karl Marx' Gate - i den biten av arbeiderbydelen Neukøln hvor mislykket integrasjon og flat fyll preger hverdagen og menneskene.

Møblene har vært med på bedre dager, og mellombror Jevgeni (63) sitter der i hjørnet og minner om en sfinks mens han røyker hjemmerulla og stirrer dypt inn i sitt eget røykteppe.

Vegger og gulv er dekket av kunst i milliardklassen.

Skrik for 10 000 «Edvard Munch»? Du får «Skrik» for en ti tusen pluss, forklarer Semjon Posin og viser rundt blant hundrevis av mesterverk. Innimellom et utall gamle mestere, popper det også opp en Posin.

Brødrene er nemlig ikke utelukkende etterapere — de gjør også egne greier, enten det er seriøse ikoner eller mer ironiske portretter av Marx og Lenin. Karene spesielle historie begynner med at faren deres — en kjent arkitekt — kommer i søkelyset hos det hemmelige politiet, mens kamerat Stalin nådeløs renser ut blant antatte og ekte motstandere.