Burkini i badetimen er et inkluderende tiltak. Flere burde gjøre som Finnsnes barneskole. | Laial Ayoub

Bildet er et illustrasjonsfoto og viser en kvinne i burkini.

Skolen tilpasser seg alltid barn som har andre behov, og hijab i svømmehallen bør ikke være et unntak.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hijab har alltid vært en sak som har vakt veldig mye oppmerksomhet, gjerne mye negativt.

De siste årene har vi sett at politikere aktivt jobber med å legge frem forslag om hijabforbud på barneskoler, fordi de mener at hijab bidrar til et skille mellom elevene og til seksualisering av jenter.

Samtidig som mange heier frem disse forslagene, ser Finnsnes barneskole i Troms at ting kan løses på en annen måte. Der får elevene nå delta i svømmeundervisning i heldekkende badedrakt (burkini).

Å vise sin religion er ikke farlig, og det viktigste vi kan lære våre barn er at de i Norge har frihet til praktisere sin religion og friheten til å kle seg slik de vil.

Dette er noe av det vi er mest stolte av i Norge, og noe som vi må fortsette å jobbe med og å styrke.

Vil ikke skape skille

Mange musulimer i landet har flyktet fra land hvor de blir presset til å kle seg på en bestemt måte, og de har flyktet til Norge hvor de vet de har rettigheter og frihet til å kle seg slik de selv ønsker.

Det å innføre et forbud mot hijab på barneskolen, gjør at vi forteller dem at denne friheten bare gjelder til en viss grad, og at islam er en religion vi stadig må jobbe med å begrense og presse.

Slik ser en burkini ut (illustrasjonsfoto).

Hijabforbud forteller unge jenter at vi ikke ønsker at de skal praktisere sin tro, og dermed fører det til stigmatisering. Presses folk for mye, bidrar dette til et polarisert samfunn hvor konsekvensene blir at grupper jobber mot hverandre i steden for å samarbeide om felles mål.

Elever som bruker hijab har ikke lyst til å skape et skille mellom seg selv og andre.

Jeg snakker av erfaring, for jeg startet med å bruke hijab da jeg var 11 år gammel. Gjennom alle år har jeg hatt venner av alle typer, og på skolen deltok jeg på alle undervisninger, turer og arrangementer.

Feriene var det beste jeg visste

Jeg ønsket ikke å bli sett på som et svakere ledd. Jeg ville være meg selv, praktisere det jeg trodde var riktig og samtidig være en brikke i et større puslespill på skolen.

Uheldigvis gikk jeg på en skole som ikke hadde svømming som en del av sin undervisning, og det var det ingen svømehaller som hadde dager hvor bare kvinner fikk komme, slik vi har i dag.

Derfor var ferieturene til Libanon hvor vi fikk dra til kvinnestrender, det beste jeg visste om.

Jeg håper at Finnsnes skoles syn på burkini blir et vanlig syn på skolene rundt om i Norge

Jeg håper at Finnsnes skoles syn på burkini blir et vanlig syn på skolene rundt om i Norge, særlig nå som vi har fått flere muslimske barn på skolene etter flyktningsstrømmen.

Slike løsninger vil føre til at barn føler at skolene strekker seg langt for å inkludere dem, noe som alle selvsagt vil sette pris på.

Hijab burde ikke være unntak

Jeg vet at mange vil reagere negativt på dette, og at mange vil mene at det er elevene som må tilpasse seg den norske skolen, i steden for at skolen skal tilpasse seg elevene.

Skolen tilpasser seg alltid barn som har andre behov, og hijab bør ikke være et unntak

Men det jeg har lært av å være en del av dette landet, er at vi lever i et samfunn hvor vi stadig gjør endringer for at folk skal kunne leve fritt og å være seg selv.

Skolen tilpasser seg alltid barn som har andre behov, og hijab bør ikke være et unntak.

Ved å tillate elever å bruke burkini, viser vi dem at deres valg om å bruke hijab ikke er noe de bør skamme seg over.

Dette er et personlig valg som alle bør akseptere og respektere.

Burkini på skolene vil bidra til å inkludere alle barna i svømmeundervisningen, i steden for at skolen må akseptere at noen barn deltar mens andre får fritak.

Noe jeg personlig ser på som en større sak å bekymre seg over, enn om hva man går kledd i når man er i vannet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter


Mer om saken:


Podkast: Tre skamløse minoritetsjenter forteller

— Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå, skrev Nancy Herz (20) og Sofia Srour (21) på Si ;D. Sammen med Amina Bile (17) diskuterer de skam og ære i denne podaksten. Bile ble så inspirert av Srour og Herz at hun selv valgte å stå frem som skamløs.

Hør den med ett klikk her: