Vetle Lid Larssen: «Kan hende var navnet uskjønt. Men vi gråter for Aust-Agder»

Noen ganger må det være lov å grine en skvett over et tapt fylke.

Aust-Agder var ikke som andre fylker. Det hadde ikke ­Telemarks mytologiske variasjon. ­Opplands alpine overraskelser. Møre og Romsdals dramatikk. Eller ­Finnmarks kjønnsliv. Det lå plassert litt keitete til, inneklemt mellom Østlandet og Vestlandet, for langt fra Oslo til at det kunne hjelpe og så nærme Kristiansands sorte hull at dragsuget kunne høres som et kontinuerlig brøl.

Aust-Agder har kanskje ikke levert de vesentligste bidrag til norsk selvforståelse. Det var et fylke tilsynelatende uten klar ­identitet, med en sympatisk urbefolkning som stort sett var fornøyd så lenge man lot dem i fred, med en dialekt så sedat at de ofte selv sovnet før de kom til poenget. Mens andre fylker brukte brutale invektiver som «ræva», «rassen» og «rompa», het den samme legemsdelen i Aust-Agder «fua». Det var et hjelpeløst ord. Et vennlig ord. Et ord uten trass og styrke. Derfor ble også fylket nedlagt.

Les hele saken med abonnement