Hva skjedde med isbreen?
Mistenkelige spor er observert i området foran Nordenskioldbreen på Svalbard. Kan isbredetektiven Lis Allaart løse gåten?
- Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896 – 2015
- Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard.
- Hendelse: Mistenkelige spor observert i området foran Nordenskiöldbreen.
- Tiltak: Digitale analyser av flybilder, feltinspeksjoner i 2014 og 2015.
- Rapporterende tjenestemann: Isbredetektiven Lis Allaart, PhD-stipendiat ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
HENDELSESFORLØPET
I 2013 fant jeg et gammelt kart over Nordenskiöldbreen (Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard) i en bok fra 1910, der det var tegnet to ulike frontposisjoner til isbreen – 1896 og 1910.
Jeg fant også et par flybilder av området fra 2009. Det var stor forskjell på isfrontens posisjon fra 1896 til 2009.
På flybildet observerte jeg mange avlange striper med retning omtrent fra vest mot øst i området foran breen på begge sider av bukten.
Disse observasjonene gjorde meg mistenksom, og et nytt oppdrag for isbredetektiven hadde begynt: Hva hadde skjedd med Nordenskiöldbreen fra 1896 til i dag?
La inn alle kart
Først samlet jeg inn alle flybilder, gamle kart og satellittbilder jeg klarte å finne av Nordenskiöldbreen. Jeg fikk også tak i en skanning av fjordbunnen fra 2009.
Dataene analyserte jeg med mitt isbredetektivverktøy: ArcMap – en programvare der du kan jobbe med stedfestet data.
Norske isbreer minker - situasjonen er langt verre enn antatt
Jeg la først inn et vanlig topografisk kart av Adolfbukta og Nordenskiöldbreen som jeg fikk av Norsk Polarinstitutt. Oppå dette la jeg alle de andre bildene og skanningene av de gamle kartene ett etter ett.
Iblant måtte jeg tøye litt i dem ved hjelp av å velge noen faste punkter og så strekke dem i forhold til bakgrunnskartet slik at alle bildene ble like store og passet med bakgrunnskartet. Dette kalles å georeferere.
Deretter tegnet jeg opp alle brefrontene fra de ulike bildene og kartene. Hver ny front lå lengre og lengre mot øst. Totalt ble det til 28 forskjellige isfrontposisjoner.
Norges eldste is er 7600 år gammel
Skanningen av fjordbunnen og flybildene fra 2009 satte jeg siden sammen i ArcMap, og tegnet opp alle de forskjellige landskapsformene til et kart over fjordbunnen og landskapet. Dette kalles et geomorfologisk kart.
10 000 år gamle funn
For å kontrollere at det digitale kartet stemte med virkeligheten, planla jeg en feltinspeksjon til Nordenskiöldbreen i august 2014. Heldigvis hadde to isbredetektivkollegaer lyst å bli med.
I løpet av ti dager undersøkte vi landskapet, sjekket kartet, fotograferte landformene, holdt isbjørnvakt og valgte ut et par av de avlange, lave ryggene og gravde tverrsnitt i disse.
Her fant vi ulike lag av sedimenter og muslingskall inne i lagene. Dette var mistenkelig fordi det var 25 meter over havnivå og 400 meter fra den nåværende kysten.
Etter at vi kom tilbake fikk vi datert noen av skjellfragmentene, og de viste seg å være rundt 10 000 år gamle!
Sørsiden av Adolfbukta ble undersøkt i 2015, og kartet ble ferdiggjort i løpet av høsten 2015.
Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer
KONKLUSJON
Stripene i landskapet stammer fra da isen beveget seg fremover, og de ulike sedimentlagene forteller at den har gjort det flere ganger siden slutten av siste istid.
Muslingskallet forteller at det for rundt 10 000 år siden var høyere havnivå, og at brefronten var lenger tilbake enn den er i dag.
Dette stemmer med at det på den tiden var det varmeste klimaet i nyere tid på grunn av maksimal solinnstråling, et resultat av små endringer i jordens bane om solen og jordaksens helning.
Fra 1896 til 2015 har Nordenskiöldbreen trukket seg 2,3 – 3,5 kilometer tilbake!
Formen på de 28 isbrefrontlinjene indikerer at isen trekker seg raskere tilbake der den har vann under seg. Breen er derfor svært følsom for havnivåstigninger og temperaturendringer i vannet.
Mange andre isbreer på Svalbard har, som Nordenskiöldbreen, også en kombinert front og har oppført seg på samme måte.
Kartet produsert under dette detektivoppdraget kan brukes som bakgrunn for fremtidige undersøkelser av endringer i landskapet som resultat av den globale oppvarmingen.
Rapport slutt.
Artikkelen er vinner av geoforskning.nos formidlingskonkurranse, i samarbeid med landets geofaglige institutter og Aftenposten Viten.
Flybilder – prøv det selv
Prøv å ta et bilde av noe ovenfra - det skjer noe med størrelsesforholdet av ting på bildet.
For å kunne bruke et flybilde som bakgrunn for kartlegging, må størrelsesforholdene mellom de høyeste og laveste punktene flybildet være like, ellers blir kartet feil og høye fjell vil ende opp med å ta mye mer plass enn de skal.
Dette kalles å ortorektifisere.
Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Her er flere spennende saker fra Viten:
- Nakenrotta er laboratoriets superhelt
- Stillehavsøstersen: Fra 0 til milliarder på ti år
- Den mørke siden ved det grønne skiftet
- Mye skal klaffe for at du skal få norske epler
- Hva gjorde Kristian Birkeland som var så genialt at han havnet på samme liste som Newton og Einstein?
- Sykdommene som stjeler flest friske leveår
- Kan ha funnet løsningen for nye typer antibiotika
- Trondheimsfjorden er verdens første testområde for førerløse skip
