Her lå det en innsjø inntil i forrige uke
Sjeldent fenomen har tømt en innsjø i Velfjord i Nordland. Vannet forsvinner ned i store underjordiske grottesystemer.
Oppe i skogen ligger Engavatnet, eller det som en gang var Engavatnet, for på ti dager har 55 millioner liter vann forsvunnet. Det er som om noen har trukket ut proppen til innsjøen. Nå ser det i beste fall ut som en myr, men mørk, leiraktig og gold.
«Du må komme!»
Et unikt naturfenomen har inntruffet, og langs vannet rusler Jan Odvar Nielsen, velfjording og lokal grotteentusiast. Sist han opplevde dette var i 2014, og da han fortalte meg om fenomenet for ett år siden, lovet han å ringe meg neste gang det ville skje.
Og det var nettopp det han gjorde for en drøy uke siden. Innsjøen tømmes, du må komme, var hans råd. Som ihuga geolog med sans for det spektakulære kunne jeg ikke gå glipp av fenomenet, og jeg fikk kastet meg på flyet til Brønnøysund. Jeg er vant til å forholde meg til at landskapet endrer seg, at hav og innsjøer forsvinner over millioner av år. Men dette er uvant. For denne innsjøen i Velfjord i Nordland har, geologisk sett, blitt borte rekordrask.
Skitt fiske
Etter noen minutters gange, kommer vi til en stor bukt i innsjøen. Det var her Nielsen for en del år siden dro opp en ørret på 1,2 kilo. Da vannet tømte seg i 2009, trengte han ikke fiskestang. Da kunne han i fred og ro plukke kilovis med fortapte fisk på innsjøbunnen. Denne gangen finner vi ingen fisk ute på den sleipe og slamrike sjøbunnen.
Trær og planter snakker med hverandre gjennom et stort nettverk av kanaler
Nielsen må skuffende konstatere at fiskebestanden ikke har klart å etablere seg etter den siste tømmingen i 2014.
Foran oss åpenbarer det seg fire kratre ute på innsjøbunnen. Ned i ett av dem renner en bekk som bare forsvinner ned i et hull i undergrunnen. Det er disse kratrene som er nøkkelen til å forstå hvorfor innsjøen forsvinner, kan Nielsen fortelle.
Underjordiske grotter
For kratrene er knyttet til et sinnrikt underjordisk grottesystem, unikt for deler av Nordland og Troms der berggrunnen består av kalkstein. Langs sprekker og svakhetssoner har vann rent, mettet på karbonsyre, og løst opp kalksteinen. Over titusener av år har undergrunnen dermed blitt hullet opp som en sveitserost, og dannet et såkalt karstlandskap.
Norsk skog har krøpet 131 meter opp på fjellet på 100 år
Ekspertene har servert følgende forklaring på Engavatnets forsvinning: Hulesystemet under Engavatnet er normalt sett fylt med grunnvann, men etter en tørr vår og forsommer har grunnvannet senket seg. Da skjer følgende med Engavatnet: Mudderet som dekker innsjøen og kratrene gir etter, og det blir som å trekke en propp ut av et badekar. Og dermed begynner innsjøen å tømmes ned i undergrunnen.
Unikt fenomen
På en klippe står vi og betrakter den tomme innsjøen. Normalt er vannet syv meter dypt her, og fra klippen kunne vi ha stupt ut i vannet for kun noen dager siden. Nå innrømmer riktignok Nielsen at han aldri bader i innsjøen. For tenk om den skulle begynne å tømme seg helt plutselig, spekulerer han, og at han skulle bli fanget i malstrømmen som oppstår når det tømmes, og sugd ned i krateret. Det er usannsynlig, men likevel klarer han ikke å fri seg fra tanken. Men der vi sitter og ser utover det forsvunne Engavatnet, filosoferer vi: Hvor unikt er egentlig dette?
Ti artige ting om Norges forhistorie
At innsjøer slik som Engavatnet forsvinner er unikt i nedbørrike Norge, men i tørrere strøk hender det at innsjøer kommer og går. Slik som Lake Eyre i indre deler Australia kan være borte flere år, før den dukker opp etter perioder med kraftige regnskyll. Da er den som et hav i ørkenen, nesten 30 ganger større enn Mjøsa i utstrekning.
Ellers er det ikke uvanlig at vi mennesker har en finger med i spillet: Vettløs vanning har ført til at Aralsjøen, tidligere verdens fjerde største innsjø, er nesten borte. Fenomenet i Velfjord har helt andre årsaker, og lignende tilfeller finner vi i blant annet Irland. Disse innsjøene går under navnet turloughs og befinner seg også over et grotteaktig karstlandskap. Også de forsvinner hvis grunnvannet faller etter perioder med tørke.
Så kommer regnet
Før jeg forlater Velfjord, insisterer Nielsen, grotteutforsker på sin hals, at vi må en tur ned i den såkalte Aunhola. Selv har han avdekket 437 grotter i området, og inne i dem har han funnet alt fra 7000 år gamle bjørneskjeletter, kullrester etter steinaldermennesker til illegale hjemmebrentapparat. Innerst i den 60 meter lange kalksteinsgrotten, ser vi grumsete vann renne ut fra en åpning i veggen.
Det er visstnok her vannet fra Engavatnet til slutt ender. Det Nielsen nå lurer på er, når fylles vannet opp igjen? Og vil det overhodet komme tilbake?
Et par dager etter at jeg har forlatt Velfjord, sender Nielsen melding: Da er Engavatnet i ferd med å fylles opp igjen, skriver han. Det har regnet et par dager. Grunnvannet har steget. Bekkene som siger inn i innsjøen har vokst seg større. Ifølge Nielsen kan det bare ta noen dager før Engavatnet igjen blir til et vatn.
Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Her er flere spennende saker fra Viten:
- Hva skjedde med isbreen på Svalbard?
- Nakenrotta er laboratoriets superhelt
- Stillehavsøstersen: Fra 0 til milliarder på ti år
- Mye skal klaffe for at du skal få norske epler
- Hva gjorde Kristian Birkeland som var så genialt at han havnet på samme liste som Newton og Einstein?
- Sykdommene som stjeler flest friske leveår
