Flere døde hvalfangere skal graves opp på Svalbard

Tre kister med hvalfangere på Svalbard skal i løpet av neste uke nødutgraves fordi de står i fare for å ødelegges av erosjon langs kystlinjen.

Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært en restriktiv utgravningspraksis av graver på Svalbard. Men tining av permafrost og kortere perioder med havis har de siste årene ført til at flere av gravene er truet av erosjon, melder Sysselmannen på Svalbard.

• LES OGSÅ: 2016 ble det varmeste året som noen gang er registrert på Svalbard. Og med varmen kommer ekstremværet.

Første del av utgravingen på Smeerenburgsletta i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark starter allerede lørdag. Deretter skal kistene fraktes til Svalbard museum, der de graves ut i sin helhet senere i høst. Det er Sysselmannen som utfører utgravingene i samarbeid med Svalbard museum.

Utgravinger som ble gjort på 80-tallet av de Vesteuropeiske hvalfangerne fra 1600- og 1700-tallet er ansett for unike i verdenssammenheng.

Gode bevaringsforhold takket være permafrost sørget for at skjelettene i gravene hadde bløtvev etter hud, hår og hjernemasse. Det har gitt forskere et unikt innblikk i levevilkår, helse og utrustningen til europeiske sjømenn på 1600- og 1700-tallet.

• Visste du at mye av issmeltingen i Arktis er naturlig? Klikk her.

Nødutgravninger som ble gjort på Bjørnøya i 2015 og Likneset i 2016 viste at nedbrytningsprosessen for materialet i gravene hadde kommet mye lenger enn de som ble gjort på 80-tallet. Sysselmannen har grunn til å tro at bevaringsforholdene endrer seg som følge av et varmere klima på Svalbard.

Utgravningene kan dermed gi kunnskap om tilstanden til de arkeologiske kulturminnene og konsekvenser av klimaendringene.