Norge kan gjøre Europa grønnere og tryggere

«Glutra» var i 2000 den første bilfergen i verden som ble drevet med flytende naturgass. Nå  går flere fra industri og shipping over til å bruke denne naturgassen i hele Europa.

Hva har en ferge i Boknafjorden i Rogaland med europeisk energisikkerhet å gjøre?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Fjord1 sin ferge driver sin vante gang fra Mortavika til Arvågen og tilbake. For rogalendinger er dette en kjent strekning når man skal fra nord til sør i fylket. Strekningen kan i dag bare tilbakelegges med ferge. Disse går i dag på LNG, flytende naturgass.

LNG brukes stadig mer, og vurderes som det reneste og mest effektive brenselet for skip. Krav fra politikere og sluttbrukere om mer miljøvennlige alternativer til oljeprodukter, gjør at flere fra industri og shipping går over til å bruke denne naturgassen i hele Europa.

I tillegg har det en heldig sideeffekt til: LNG gjør Europa mindre avhengig av gass fra Russland.

Hadia Tajik, stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet.
Les også

A-magasinet: Snart kan fergekapteinene slippe roret

Norsk kraft er vår styrke

Norges energisikkerhet er ganske sterk. Vi er godt forsynt med mye vannkraft. Vi har en stabil olje- og gassproduksjon. Vi er storeksportører av energi, like bak Russland og Saudi-Arabia.

For oss er det kanskje vanskelig å forstå at energi også er en knapp ressurs.

Men EU-landene er ganske sårbare på energi. Mange av landene der har begrenset tilgang til det.

EU-landene kjente nok særlig på det etter Russlands annektering av Krim-halvøya. Russland leverer rundt 27 prosent av gassen Europa trenger. Ukraina er det viktigste transittlandet. Hvordan skulle EU-landene da følge opp annekteringen med økonomiske sanksjoner?

Hvordan skal EU-landene føle seg trygge i en tid med økt spenningsnivå mellom øst og vest?

Russland er også svært bevisst sin rolle som storeksportør av olje og gass, og har vist vilje til å utnytte denne rollen tidligere. Russland har stengt eller truet med å stenge gasskranene en rekke ganger de siste årene, og gjerne når Europa opplever sprengkulde vinterstid.

Ny energipolitikk i EU

Dette er noe av bakteppet for at EU søker å integrere energi- og klimapolitikken. Slik har bærekraft, konkurranseevne og energisikkerhet blitt de tre bærende prinsippene i EUs klimapolitikk. Fornybar energi og energieffektivisering er viktige strategier for å øke energisikkerheten i Europa, men også for å få ned klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.

Den store europeiske utfordringen er formidabel. Kontinentet skal gjennom en omstilling fra fossil til fornybar kraft.

Les også

Viten: Førerløse skip kan erstatte mange vogntog

Norge er allerede selvforsynt med fornybar kraft, og har et mål om at 67,5 prosent av den totale energiforsyningen skal være fornybar innen 2020. Til sammenligning er EUs samlede mål 20 prosent.

Dette illustrerer hvor stor forskjell det er på Norges energisystem og energisystemet i de fleste europeiske land.

Norske muligheter

I den europeiske utfordringen ligger det imidlertid store muligheter for Norge. Norge har i mange år vært en stabil og trygg leverandør av gass til Europa. Det vet EU-landene å sette pris på.

Samtidig kan Norge også spille en viktig rolle i omstillingen til fornybar energi i Europa. Vi kan bidra til felleseuropeisk energisamarbeid. Både fordi vi kan bli en leverandør av fornybar kraft og fornybarteknologi, men også fordi vi i Norden har over 20 års erfaring fra et felles nordisk energimarked. Det nordiske energimarkedet er et godt eksempel på samarbeid om markedsregulering.


Internasjonalt lederskap

Lederskap er uansett ikke noe man får. Det er noe man tar.

Norge kan ta et slikt lederskap internasjonalt innen fornybar energi og energiinfrastruktur. Det handler om flere forhold.

For det første fordi vi har sterke kompetansemiljøer på nettopp energi. Dels handler det om hvor heldige vi har vært som oppdaget olje- og gass på norsk kontinentalsokkel, og som har en lang kystlinje og store vannkraftsressurser. Men dels handler det også om valget om å forvalte disse som vår felles eiendom, ha et statlig eierskap, beholde hovedkontorer og dermed ha mange dyktige fagfolk i Norge.

For det andre fordi produksjon av ny teknologi på dette området kan være svært kraftkrevende. For eksempel gjelder dette utvikling av banebrytende batteriteknologi, som man kan ha nytte av senere i utviklingen av nye klimavennlige kjøretøy. Men i Norge har vi tilnærmet 100 prosent ren og fornybar vannkraft. Dette utgjør nesten 97 prosent av elektrisitetsproduksjonen vår. Det gir oss et fortrinn som andre land vanskelig kan måle seg mot når ny teknologi skal produseres.


Statkraft som spydspiss

Heldigvis finnes det mange eksempler på nye, norske bedrifter som satser nettopp på dette.

I tillegg har vi Statkraft som spydspiss. Denne statlig heleide bedriften er allerede Europas største produsent av fornybar energi, og er et globalt selskap med aktivitet i over 20 land på fire kontinenter.
Skal de kunne satse ytterligere i utlandet, trenger de både langsiktighet hos sine eiere og mulighet til å investere sammen med andre internasjonale, private aktører. Det bør vi sikre dem.

Energisikkerhet vil være en europeisk prioritet i årene som kommer. Hvis vi fra norsk side legger like stor vekt på dette i vår nærings- og klimapolitikk i årene som kommer, kan vi samtidig bidra til at Europa blir tryggere og grønnere.

Det bringer oss over til en annen ferge: MF Hornstid som skal i rute på Helgelandskysten i Nordland. Dette er verdens første hybridferge, med plug-in batteri. Designet av norske Multi Maritime, og bygget av Fiskerstrand verft i Møre og Romsdal.

Nybrottsarbeid som dette kan legge grunnlaget for et helt nytt marked for oss, i et Europa som søker mindre avhengighet av russiske energileveranser.

  • Denne artikkelen er et bidrag i Aftenpostens spalte På en søndag, der Hadia Tajik er en av flere spaltister. Her kan du lese flere av hennes bidrag: