Den avgjørende uken i vest
Tar Sp stortingsplassen fra Høyre i Sogn og Fjordane? Marginene kan telle på valgdagen.
- Frøy GudbrandsenSjefredaktør i BT
Denne artikkelen er over seks år gammelKommentarDet er fortsatt ville Senterparti-tilstander i Sogn og Fjordane. I mars sa 33,9 prosent av velgerne der at de ville stemme Sp. Nå viser en Respons-måling at partiet har falt – til 31,3 prosent. Fortsatt spektakulært høyt, altså. Bare rundt EU-avstemningen i 1994 har partiet vært i nærheten av en slik oppslutning.
Ved forrige valg var Vestlandet preget av en generell misnøye rettet mot den rødgrønne regjeringen. Følelsen av å bli oversett og nedprioritert var noe av det som ga landet ny regjering. Den samme følelsen er nå minst like sterk i Sogn og Fjordane. Politi- og kommunereformene er ikke blitt tatt godt imot. I tillegg kommer en rekke mindre saker, som at fem av åtte skattekontor i fylket legges ned.
Fersk måling: Sp held stand i Sogn og Fjordane
I ytre strøk er regjeringens kommersialisering av flyplassen i Florø upopulær. Når flyplassen nå må klare seg uten tilskudd, er billettene blitt dyrere og avgangene færre. Dette rammer næringslivet.
Om Høyre skulle miste sitt mandat, er det ikke vanskelig å finne årsaker.
I Hordaland og Sogn og Fjordane ligger Sp akkurat nå an til å få ett stortingsmandat. Det er som i dag. Sps popularitet har økt dramatisk siden sist valg, men må ha marginene på sin side for å få inn flere folk. På de siste fylkesmålingene til Respons er ikke andrekandidatene Steinar Ness og Nils T. Bjørke inne på Stortinget.
Følgende Facebook-status fra Voss senterparti er talende for situasjonen i Hordaland: «No må me mobilisera! Terje Breivik (V) er inne, og då er Venstre over sperregrensa. Det betyr 5–6 stortingsmandat til Siv og Erna!»
Det handler ikke bare om det ene mandatet, men om regjeringsmakten.
Slik argumentasjon kan være effektiv for å mobilisere velgere. Når folk føler at noe står på spill, tar flere seg bryet med å stemme. Der misnøyen med sentraliseringen er sterkest, kan entusiasmen for å stemme være noe større enn i de byene der regjeringens reformer møtes mer med et skuldertrekk.
Tidlig i valgkampen kunne det virke som om det hele bare handlet om Vestlandet. Det er vel greit at valget etter hvert har handlet om resten av landet også.
Samtidig er det en viss sannhet i at valget kan avgjøres i vest, fordi hvem som får de siste mandatene kan få rimelig store utslag. Mister Terje Breivik (V) stortingsplassen, kan det være over og ut for regjeringen.
Får Sp stang inn i alle fire vestlandsfylker, heller det mot Støre-regjering.
Men det skal mye til. Også i Møre og Romsdal har Sp gått voldsom frem siden sist valg, men det er ikke sikkert det betyr flere folk på Tinget. På VGs siste måling, er mandatfordelingen som sist.
I Rogaland er det, som i Hordaland, voldsomt sprik mellom målingene. Infact viser total krise for Høyre. Respons-målinger (utført på oppdrag fra Høyre) viser det motsatte. Som kommentator i Stavanger Aftenblad Tom Hetland skriver på Poll of polls, vi aner egentlig ikke hvordan det ligger an.
I stortingsvalg er det de nasjonale trendene som dominerer. Nå er marginene såpass knappe at den lokale valgkampen den siste uken blir viktig.
I Sogn og Fjordane har velgerne flyttet seg voldsomt siden sist valg, og misnøyen er forståelig. I sak etter sak er opplevelsen at regjeringens politikk svekker fylket. Det hadde vært mulig å rette opp inntrykket, men kanskje det er grunn til å spørre hvor viktig det egentlig er for regjeringen.
Isolert sett spiller det liten rolle om Høyre taper det ene mandatet. Men om Sp får over 30 prosent av stemmene i valget, er det et hint enhver regjering bør ta. Om de borgerlige partiene ikke får et eneste mandat fra Sogn og Fjordane, er det ikke mulig å konkludere med annet enn at regjeringen har feilet i fylket.
Skulle regjeringspartiene tape Vestlandet, er Sogn og Fjordane et sted å dra for å finne svar på hvorfor.
