Den økonomiske eliten får ikke overta skolene våre

De offentlige skolene i Hordaland blir skadelidende når privatskolene tar ut profitt for velferdstjenester.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Alle de etablerte partiene i Norge har vært med å åpne opp for velferdsprofitører. De videregående skolene i Hordaland er et grelt eksempel på hvordan privatskoler utarmer det offentlige tilbudet.

Det er forståelig om mange er mer spent på den neste sesongen av «Game of Thrones», men vi i Rødt har i det siste også ventet i spenning på utfallet av en pågående sak i Gulating lagmannsrett.

Dette er bakgrunnen: I 2013 avdekket Utdanningsdirektoratet at en rekke privatskoler som får tilskudd fra det offentlige, herunder Bergen Private Gymnas og Metis Akademiet, hadde kostnader som ikke kom elevene til gode. Skolene hadde betalt overpris for varer og tjenester fra nærliggende selskaper, og ble dømt til å betale tilbake 12,6 millioner kroner til staten. Metis hevdet at tilbakebetalingskravet var feil og saksøkte staten, men Bergen tingrett bekreftet 28. juni 2016 at statens krav var gyldig. Saken havnet så i Gulating lagmannsrett, men dommen som skulle falle i midten av juli, er ikke avsagt enda.

Les også

Vi har nok private skoler

Mye tyder på at saken blir nok et eksempel i en lang rekke av tilfeller hvor kommersielle aktører, i strid med loven, henter utbytte fra skole- og barnehagedrift. Slusene er åpnet, reven svirrer rundt i hønsegården. Selskapene klarer å lure til seg en del av våre felles skattepenger ved å drive velferdstjenester, og som med reven er det svært vanskelig å hindre ham i å ta høns når han først er innenfor. Svindel florerer i sektoren, som i tilfellet Westerdal, den private skolen som nylig ble saksøkt av 480 elever for å ta for mye skolepenger.

Daglig leder ved de to kommersielle skolene som er nevnt ovenfor, Trond Botnen, prøver riktignok å gi inntrykk av det motsatte i et intervju i Bergensmagasinet: «Som private blir vi også sett i kortene hele tiden (...) mens de offentlige ikke blir fulgt opp like nøye.»

Nå er det heller ikke så stor grunn til å følge med på de offentlige skolene, ettersom de ikke har eiere som prøver å omsette deler av de statlige tilskuddene i personlig fortjeneste. Men det er heller ikke riktig, det Botnen sier: I en artikkel i Klassekampen kom det i 2014 frem at bare 5 av 315 privatskoler ble kontrollert for mulig misbruk av statsstøtten.

Det sier seg selv at en kontroll av alle private skoler ville kreve enorme administrative og juridiske ressurser. Den pågående konflikten mellom staten og Bergen Private Gymnas og Metis Akademiet viser nettopp dette. Private konserner som har som hovedformål å hente ut skattepenger fra statskassen som privat profitt, vil sjelden nøle med å saksøke staten eller å anke dommer for å trenere pågående saker.

Les også

Ap til kamp mot ny privatskule

I Bergen sentrum går vel halvparten av alle elevene ved studiespesialiserende utdanningsprogram på private skoler. I budsjettet for Hordaland fylke 2016 står det: «Dersom det er lokalisert mange private elevplasser i en region eller et regionsenter, avgrenser dette det offentlige tilbudet når det gjeld elevplasser og fagtilbud».

Dette burde ikke være mulig da friskolelovens § 2–1 om godkjenning av skoler sier: «En skole skal ikke få godkjenning dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.» I Hordaland har private skoler likevel fått etablere seg slik at det har gått ut over den offentlige skolen. Spørsmålet en bør stille er hvordan kunne dette skje, og når vi først har fått denne situasjonen: Hva gjør vi nå? Rødt har gjentatte ganger tatt opp dette i fylkespolitikken.

En kan ikke være naiv når den økonomiske eliten forsøker å få sugerør ned i statskassen, ved å presse gjennom privatisering og anbudsutsetting i sektor etter sektor. De lover å utføre tjenester rimeligere enn det offentlige, uten å si noe om de skjulte kostnadene. De har lobbygrupper, flinke mediefolk og råd til å betale jurister.

Men vi i Rødt har også flinke folk, og undersøkelser viser at vi har store deler av befolkningen med oss i dette spørsmålet. Lokalt har vi markert oss i fylkestinget i kampen mot nedleggelse av den offentlige videregående skolen, Fana gymnas. Arbeiderpartiet og SV stemte for å legge ned Fana gymnas i desember 2015, som startet opp igjen i privat regi i februar 2016. Rødt har håp om stortingsrepresentasjon også fra Hordaland i år, og våre representanter vil bruke sine posisjoner til å få stoppet og omgjort privatiseringsvedtak.