Brende advarte fredsprisvinneren før hun holdt tale: – Dette er Aung San Suu Kyis siste sjanse

NEW YORK (Aftenposten): I forkant av Aung San Suu Kyi tale om rohyingafolkets situasjon fikk fredsprisvinneren skarpe advarsler fra både FNs generalsekretær og Norges utenriksminister Børge Brende.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi skal tale til Myanmars innbyggere tirsdag. I New York følger deltagerne i FNs generalforsamling nøye med.

– Tilliten er allerede svekket. Talen Aung San Suu Kyi skal holde tirsdag er hennes absolutt siste sjanse. Jeg er enig med generalsekretæren i det, sier utenriksminister Børge Brende til Aftenposten i FNs hovedkvarter mandag kveld.

Aung San Suu Kyi kansellerte reisen til FNs generalforsamling i forrige uke.

Nobelprisvinneren har fått sterk kritikk for at hun ikke har tatt tydeligere avstand fra situasjonen i Rakhine-provinsen, der hundretusener av mennesker fra rohyinga-folket, en muslimsk minoritet, er drevet på flukt.

Utenriksministeren sier situasjonen i Rakhine «begynner å minne om etnisk rensing» og at Suu Kyi har et moralsk ansvar som fredsprisvinner.

FNs generalsekretær António Guterres  har vært sterkt kritisk til Suu Kyis håndtering av rohingya-krisen.

FNs generalsekretær António Guterres sa mandag at han vil følge nøye med på hva Suu Kyi sier i talen, og at det var henne «siste sjanse» til å ta grep om situasjonen i Rakhine.

– Hun må komme ut skarpt og ta avstand fra det som har skjedd, og initiere en opprydding, selv om det vil skape problemer med militæreliten. Hun må også anerkjenne problemet og komme opp med hva hun mener er løsningen, sier Brende.

Skarp kritikk

På et sidemøte i FN innkalt av britenes utenriksminister Boris Johnson mandag ble det rettet lignende krav mot fredsprisvinneren fra andre land.

– Burma bør ikke bli overrasket over at de nå er gjenstand for internasjonal granskning og er på sikkerhetsrådets agenda, advarte Johnson på møtet.

Også USAs FN-ambassadør Nikki Haley deltok på møtet om situasjonen i Myanmar.

Minst 400.000 mennesker er på flukt etter at volden blusset opp i Rakhine for snart fire uker siden.

– Jeg snakket med både den britiske utenriksministeren Boris Johnson og andre om situasjonen, og det er nå mye tøffere reaksjoner på det som skjer, sier Brende.

Utenriksministeren sier at tilliten til fredsprisvinneren allerede er svekket, og at hun ikke kan feie problemene under teppet.

Brende møtte også statsministeren i Bangladesh, som har mottatt hundretusener av rohyinga-flyktninger, mandag.

– Hun beskriver enorme utfordringer de står overfor, sier utenriksministeren.

– Det er viktig at FN nå følger dette svært nøye.

Solberg: - Vil fortsette å presse

Regjeringen vil fortsette å legge press på Myanmar både under generalforsamlingen her i New York og i tiden fremover, sier statsminister Erna Solberg.

– Dette er militæret i Myanmar som driver en helt forferdelig trakassering mot rohyinganene. Vi har tatt opp disse spørsmålene lenge og har innkalt Myanmars ambassadør til samtale, sier Solberg til Aftenposten.

– Samtidig er det viktig å passe på balansen – utfordringen er at det kan være andre politiske spill som pågår for å stoppe demokratiutviklingen i landet. Derfor må vi holde presset opp både på den politiske valgte ledelsen og på militæret, sier statsministeren.

– Tror du det kan bli aktuelt å gjenopprette sanksjoner på noe tidspunkt?

– Jeg tror det er for tidlig å si. Først må vi høre hva Aung San Suu Kyi har å si. Så er det også sånn at sanksjoner kommer ikke til å hjelpe rohyingaene særlig mye. Det viktigste er å bruke de pressmidlene vi har, sier Solberg.

214 landsbyer brent

Nye satellittbilder viser at 214 landsbyer i Rakhine er ødelagt og brent ned, skrev Human Rights Watch i en pressemelding mandag. Organisasjonen ber generalforsamlingen i FN om å vedta en resolusjon som fordømmer «den burmesiske hærens etniske rensing» og ber sikkerhetsrådet innføre styrte sanksjoner.

Norge suspenderte sanksjonene mot militærregimet i Myanmar i 2012, og slettet landets gjeld til Norge i 2013. Andre land fulgte etter. Brende mener at nye sanksjoner ikke er veien å gå.

– Hvis man slutter å investere i Myanmar nå, et av de fattigste landene i verden, hvem blir taperne da? Det er jo sivilbefolkningen, sier utenriksministeren.