Ny behandling på sykehjem fører til kraftig reduksjon i innleggelser på sykehus

Sykehjemsbeboere i Vestfold slipper å sendes til sykehuset hvis de trenger intravenøs behandling.

 Ved Villa Smidsrød på Nøtterøy får beboere intravenøs behandling av sykepleier og slipper dermed sykehusinnleggelse. Her får Anne-Mari Krokene (74) intravenøs væske med hjelp av Linn Bjerkan (35) som er kreftsykepleier.

Sykepleierne på sykehjemmene i Vestfold har nemlig trent seg opp i å sette intravenøs behandling. Det har redusert sykehusinnleggelser fra 64 til 19 prosent, viser en studie.

Det er først og fremst dehydrerte eldre, altså gamle som av en eller annen grunn ikke får i seg nok vann eller annen drikke og trenger væske rett inn i blodet, som nå slipper å legges inn på sykehus, men også pasienter som trenger intravenøs antibiotika for en alvorlig infeksjon.

I tillegg kommer pasientene raskere tilbake fra sykehuset når innleggelse har vært nødvendig, fordi intravenøs behandling kan fortsette på sykehjemmet.

De fleste sykehjemsbeboere som trenger intravenøs behandling, er dehydrerte.

Slipper en påkjenning

– Det viktigste er at pasientene kan slippe den belastningen en sykehusinnleggelse faktisk er, sier førsteforfatter av studien og forsker Maria Romøren

Janne Hamre, sykepleier ved Villa Smidsrød, bekrefter at sykehusinnleggelse ofte er en påkjenning for syke eldre, med nye mennesker, store forhold og ofte mye venting.

– Det er god samfunnsøkonomi å behandle pasientene der de allerede oppholder seg, og kommunene blir rustet til å ta imot syke pasienter fra sykehuset, slik det forventes i samhandlingsreformen, sier hun.

Villa Smidsrød er en avdeling under Smidsrød Helsehus. Den har enhet for lindrende behandling med alvorlig syke og døende pasienter og en øyeblikkelig hjelp-avdeling.

Før sykehjemmene fikk opplæring i intravenøs behandling, måtte 64 prosent av alle pasienter som hadde behov for intravenøs behandling, innlegges på sykehus for denne behandlingen. Etter at sykehjemmene hadde fått opplæring, var dette tallet redusert til 19 prosent.

  • Mer om studien kan du lese her på Plus.one

Sparer utgifter

Forskerne har ikke gjort noen analyse av den økonomiske gevinsten ved å behandle beboerne på sykehjemmet, men sier at kostnaden for sykehjemsplassen betales uansett hvor pasienten oppholder seg.

Den medikamentelle behandlingen er den samme, men man sparer transportutgifter og de konkrete kronene en sykehusseng koster i de døgnene pasienten ville vært innlagt.

Ifølge Regjeringen.no koster et gjennomsnittlig døgnopphold på sykehus om lag 40.000 kroner, men det er veldig store variasjoner – spesielt når kirurgisk behandling er nødvendig.

– Det er enormt viktig at det settes fokus på kvaliteten på tjenestene, ikke bare antall sykehjemsplasser, sier lege og forsker Maria Romøren

I prosjektet fikk sykepleiere opplæring i intravenøst behandling. Sammen med sykehjemslege ble det vurdert om sykehjemsbeboeren kunne behandles ved sykehjemmet i stedet for å bli innlagt på sykehus.

– Men det handler ikke bare om den praktiske prosedyren. Det ligger ofte vanskelige medisinske vurderinger bak, og det er viktig med en helhetlig vurdering av hva som er pasientens beste og hva pasienten ville ønsket. Det er legen som har det faglige ansvaret, presiserer Romøren.

Livsforlengende behandling på sykehjemmet

En systematisk, men enkel, undervisningspakke fikk sykehjemmene til å ta i bruk intravenøs behandling med væske og antibiotika.

Ifølge Maria Romøren er det vanlig at eldre blir dehydrert og trenger intravenøs behandling.

– Det gjelder eldre som ikke får i seg nok drikke, eller har en infeksjon, men det kan også være døende pasienter. Beslutningene om livsforlengende behandling er noe av det vanskeligste på et sykehjem, her oppstår det både medisinske, etiske og juridiske problemstillinger, sier Romøren.

Et spørsmål kan være om det er riktig å sette en svekket pasient på antibiotika for å kurere en lungebetennelse, eller å sørge for væske intravenøst hvis pasienten selv ikke ønsker å drikke.

– At vurderinger om livsforlengende behandling blir tatt på sykehjemmet, er bedre enn om det blir tatt på sykehuset.

Samtalen før døden er viktig

Romøren sier det beste er hvis sykehjemslegen har snakket med pasienten og pårørende på forhånd.

– Da blir ofte situasjoner med akutt sykdom mindre vanskelig og konfliktfylt, og det er lettere å unngå uhensiktsmessige sykehusinnleggelser.

Maria Romøren ble sammen med professor Morten Lindbæk og førsteamanuensis Svein Gjelstad ved Universitetet i Oslo bedt om å evaluere prosjektet som ble startet i forbindelse med samhandlingsreformen.

Forskeren: Fokuseres ikke nok på innhold

40.000 eldre og syke bor på sykehjem i Norge.

– Det er enormt viktig at det settes fokus på kvaliteten på tjenestene, ikke bare antall sykehjemsplasser, sier Romøren.

Forskerne konkluderer med at resultatene er så gode at alle sykehjem i hele landet bør vurdere å ta i bruk intravenøs behandling. Dødeligheten var ikke høyere blant de pasientene i studien som fikk behandling lokalt.

For mange er sykehusinnleggelse en belastning i seg selv, og sykehjemmet et bedre alternativ.

– Kjempebra, sier Bent Høie

– Dette er veldig gode resultater, og jeg regner nå med at utviklingssykehjemmet i Vestfold sprer sin kunnskap og sine erfaringer med andre utviklingssykehjem, sier helseminister Bent Høie.

– Maria Romøren mener sykehjemmene må få ressurser for å gjøre denne oppgaven som kan være tidkrevende. Vil det komme flere ressurser?

– Vi jobber nå med dette i forbindelse med reformen «leve hele livet.» Helsehjelp er et av hovedtemaene i reformen, og det er naturlig å se på om vi skal legge dette ansvaret inn i det arbeidet. Det er heldigvis en positiv endring i rekruttering av sykehjemsleger. Flere kommuner har nå faste sykehjemsleger og ikke bare en fastlege som stikker innom en formiddag i uken, sier helseministeren.

Helseminister Bent Høie mener erfaringene fra Vestfold bør overføres til hele landet.

Han er enig med forskerne og mener resultatene fra Vestfold er så gode at de ordningen bør bli landsdekkende.

– Er du fornøyd med kompetansen i eldreomsorgen?

– Nei. Derfor øremerker vi 1,2 milliarder hvert år til kompetanseheving i kommunenes helse- og omsorgstjenester mot sykehjem og hjemmesykepleien.