– Jeg kan ikke huske å ha sett noe sånt før. Det så ut som gamle kokeplater.
Slik forklarer eksperten naturfenomenet i Sogndalsdalen.
Anne Rudsengen var på skitur utenfor Sogndal sist søndag da hun kom over det merkelige fenomenet: Anestølsvatnet var fullt av runde hull i isen.
– Jeg kan ikke huske å ha sett noe sånt før. Det så nesten ut som gamle kokeplater eller batikkmønster, sier Rudsengen til BT.
Dekket nesten hele vannet
Det var Firda som først omtalte saken. Til BT forteller Rudsengen at det meste av Anestølsvatnet, som ligger innerst i Sogndalsdalen, var dekket av slike «kokeplater» da hun gikk forbi i retning Anestølen.
Hun anslår at de fleste sirklene var tre-fire meter i diameter.
– Først ble jeg fascinert av hvor flott det var. Det var sol og fint vær, den første skituren, man fikk litt store tanker om hva slags mirakler naturen kan skape, sier hun, men legger raskt til:
– Jeg er ikke overtroisk, så jeg skjønte at dette måtte ha en naturfaglig forklaring.
Tror metangass er årsaken
Rudsengen, som jobber i Statens naturoppsyn, la ut bildene på Facebook. Der fikk hun en rekke kommentarer og teorier fra venner og kolleger.
Flere mente å ha sett lignende andre steder i fylket. Noen mente at hullene oppstår når isen fryser, at sirklene dannes der ulike flak «møtes» når de fryser, forteller hun.
Men hovedteorien etter Facebook-diskusjonen er at sirklene skyldes en råtningsprosess på bunnen av vannet som frigjør metangass.
– Isen er nok veldig tynn, det er tidlig og såpass mildt, så det er nok gassen som gjør at den smelter i et lite punkt, og så sprer det seg og danner disse sirklene, sier Rudsengen.
Tore Furevik, leder for Bjerknessenteret for klimaforskning og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen, støtter teorien.
– Jeg tror dette er skapt av gasser fra biologisk materiale i avsetningene på bunnen. Avsetningene er typisk rester av løv, gress og andre plantedeler som elver eller vind har ført ut i vannet om høsten, skriver han i en e-post til BT etter å ha sett bildene.
Gassen drar med seg «varmt» vann
Fenomenet henger sammen med at vann fryser ved null grader, samtidig som det er tyngst ved fire grader. Gass som pipler ut av sedimentene vil dermed dra med seg fire grader «varmt» vann oppover til overflaten.
– Dette relativt varme vannet vil enten hindre at is legger seg eller smelte et hull i is som allerede er dannet. Det varme vannet vil så bre seg utover isen. Dersom det er et tynt snødekke oppå isen, vil vannet smelte dette i flotte sirkler, skriver Furevik.
Blant andre Teknisk Ukeblad og Nasa har tidligere omtalt vann som «lekker» metan. Russia Beyond skrev i fjor om en studie som tilbakeviste metangass-teorien, men da handlet det om kilometerbrede sirkler i verdens dypeste innsjø, Bajkalsjøen.
