Hun hater kaviar. Men smakssansen hennes er blant Norges beste.
Det du ser, hører og berører mens du spiser, påvirker smaken. Kan Kristin Enger og kollegene hjelpe oss til å spise bedre?
En dag i 2005 så Kristin Enger en stillingsannonse, der de søkte mennesker med spesielt god smakssans. Som liten hadde hun ikke skilt seg altfor mye fra andre barn i matveien. For eksempel kunne hun – og kan fortsatt – ikke fordra kaviar. Men hun var også den første til å gi foreldrene klar beskjed når boksen med makrell i tomat hadde stått for lenge ute. Hele livet hadde hun gått med en nese som var over gjennomsnittet følsom.
Nå var Enger blitt 41 år, med en ikke altfor inspirerende kontorjobb i et datafirma. Hun søkte på smaksjobben. Snart var hun og 60 andre kandidater i gang med omfattende tester: Klarte nesen hennes å lukte seg frem til krydder og leverpostei? Klarte tungen hennes å gjenkjenne grunnsmakene salt, søtt, bittert, syrlig og umami i bitte små mengder? Hvordan var fargesynet hennes? Samarbeidsevnen?
Les hele saken med abonnement
