Screening avdekker ukjent hjerteflimmer hos 65-åringer i Akershus

Hvert år får 12.000 nordmenn hjerneslag. Forsker Trygve Berge tror inntil 1000 av dem kan unngås dersom folk over 65 sjekkes for hjerteflimmer.

Ny norsk forskning bekrefter at flere voksne har hjerteflimmer, eller atrieflimmer, uten at de vet det. Hjerneslag er en fryktet konsekvens av hjerteflimmer, og hvert år får flere pasienter hjerneslag på grunn av uoppdaget hjerteflimmer.

Liv Sjøli Amble fra Bærum var ikke i tvil da hun som 65-åring fikk tilbud om å delta i en undersøkelse om atrieflimmer i regi av Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus.

Glad for å få sjekk av hele kroppen

– Jeg syntes det hørtes interessant ut, og dessuten ville det gi meg en total helsesjekk gjennomført av fagfolk. Jeg følte meg trygg og synes det er fint å kunne bruke kroppen min til forskning, sier hun.

Liv Sjølie Amble eide og ledet Elite modellbyrå i 33 år. Nå er hun 67 år, men fremdeles aktiv og opptatt forretningskvinne.

Amble var en av 1500 65-åringer som deltok i forskningsprosjektet. Hun ble sendt hjem med et lite apparat som målte hjerterytmen gjennom tomlene, og sendte resultatene over mobilnettet til sykehuset.

• Må vente på behandling. Gjelder også hjertepasienter

Til å begynne med fant de ikke noe feil på Amble. Men da hun begynte å måle hjerterytmen med et apparat to ganger om dagen så legene at hjertet slo litt ekstra.

Ble satt på blodfortynnende medisin

– Jeg fikk beskjed om å lytte ekstra til kroppen, og måle hvis jeg opplevde at det kunne være noen uregelmessigheter. Jeg har jo opplevd innimellom at hjertet hoppet og danset litt, men det har jeg ikke tenkt noe over, annet enn at det er slik for travle damer.

Etter å ha brukt apparatet to uker ekstra fikk Amble en telefon fra Trygve Berge: Hun hadde hjerteflimmer.

– Jeg ble i grunnen litt sjokkert, for det var ikke i mine tanker at jeg kunne feile noe. Men jeg ble fort beroliget, og satt på blodfortynnende medisin. Det er helt uproblematisk.

Medisinen kan forhindre hjerneslag, derfor forskes det mye på metoder som kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt.

– Alle over 65 bør sjekke seg

Ifølge lege og doktorgradsstipendiat Trygve Berge ved Vestre Viken Bærum sykehus som har ledet studien er det usikkert hvor mange som har atrieflimmer i Norge, men minst 100.000 har en kjent diagnose. I tillegg kan minst 50.000 ha atrieflimmer uten å vite om det.

Studien avdekket at en av 100 hadde hjerteflimmer de ikke viste om.

– Det har vært en del fokus på at mye trening kan utløse atrieflimmer, men overvekt og inaktivitet er faktisk mye viktigere risikofaktorer for denne sykdommen, sier Trygve Berge ved Vestre Viken Bærum sykehus.

Konklusjonen til forskerne er:

Alle over 65 år bør sjekke seg for atrieflimmer – særlig de som har høyt blodtrykk, diabetes og overvekt.

Berge mener alle over 65 år bør lære seg å kjenne på sin egen puls, eller få undersøkt hjerterytmen sin hos lege.

– Er pulsen ujevn, kan man gå videre med en EKG-undersøkelse, enten hjemme over tid, eller ved en enkel undersøkelse hos lege, sier Berge.

• Flertallet klarer ikke endre vaner: Fortsetter å spise usunt og røyke etter hjerteinfarkt

– Vil kunne spare 1000 hjerneslag i året

Resultatene fra den norske screeningundersøkelsen ble publisert i det anerkjente europeiske hjertetidsskriftet Europace i forrige uke.

• Les om studien her.

De kan tyde på at gevinsten av screening er noe lavere enn det som er funnet i lignende studier i andre land, og Berge tror fastleger og sykehusleger de siste årene kan ha blitt flinkere til å oppdage tilstanden.

– Likevel, ca. 15 prosent av alle med atrieflimmer i denne gruppen ble avdekket gjennom vår screeningundersøkelse.

Ifølge Berge har ca. 4.000 pasienter som får hjerneslag hvert også atrieflimmer, og han mener en begrenset form for screening av utvalgte risikogrupper, eller bare økt oppmerksomhet blant fastleger og annet helsepersonell, vil kunne spare inntil 1000 hjerneslag hvert år.

• Geografi avgjør: Hvor du bor avgjør hjertebehandling

Samfunnsøkonomisk betydning

Han tror også screening utføres på riktig måte får stor samfunnsøkonomisk betydning.

– Et hjerneslag koster samfunnet minst 600.000 kroner, og i tillegg kommer det aller viktigste; de menneskelige lidelsene, sier Berge.

Liv Amble er utelukkende glad for at hun deltok i studien.

– Jeg føler rett og slett en stor trygghet. For meg var det en gave å få delta i denne studien.

Hjertelege Steinar Madsen har lest undersøkelsen og synes det er interessante funn. Han har tidligere beregnet at vi kan unngå 700 hjerneslag i året ved å screene for hjerteflimmer.

– Tallet kan være enda høyere enn dette. Det er imidlertid noen usikkerhetsfaktorer når det gjelder slike anslag.

Madsen viser til at det finnes to hovedgrupper av hjerteflimmer, kronisk flimmer og anfallsvis flimmer. Han sier hensikten med å påvise hjerteflimmer er å forebygge slag.

– Men vi vet ikke nok om pasienter med sjeldne anfall bør ha blodfortynnende medisiner. Disse medisinene kan gi alvorlige bivirkninger i form av blødninger, sier Madsen.

Han sier risikoen for blødning kan være høyere enn den forebyggende effekten mot hjerneslag, og at det pågår studier i Sverige som kan belyse dette spørsmålet.