Ulvejakt stanses etter at WWF fikk medhold i Oslo tingrett

Ulvejakten utenfor ulvesonen i Østfold, Oslo, Akershus og Hedmark stanses inntil retten får avgjort om norsk ulveforvaltning strider mot loven.

Denne ulven ble skutt i Ringsaker i november i fjor. Nå har Oslo tingrett besluttet at ulvejakta utenfor ulvesonen i Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark skal stanses midlertidig. 
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Miljøorganisasjonen WWF har saksøkt staten og bedt om at domstolene skal gjennomgå hele den norske ulveforvaltningen. Før dette blir behandlet har WWF bedt om midlertidig forføyning, altså at jakten skal stanses inntil de store spørsmålene er avgjort.

Oslo tingrett kom med sin kjennelse tirsdag. Der fikk WWF medhold i sin påstand om at Klima- og miljødepartementets vedtak om felling av 12 ulv utenfor ulvesonen er ugyldig.

Stanser jakten

Dette får umiddelbar virkning, opplyser Christian Hillmann, rådgiver for sekretariatet for Rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold.

– Jeg er i ferd med å sende ut SMS, og så blir det lagt ut et varsel på nettsidene, sier han til NTB.

Fylkesmannen i Hedmark hadde også lagt ut melding på sin nettside om stans i jakta tirsdag formiddag.

NTB har foreløpig ikke lykkes i å få noen kommentar fra Klima- og miljødepartementet.

– Viktig beslutning

– Oslo tingrett har fattet en viktig beslutning når den pågående ulvejakta nå er stanset. Nå ser vi fram til at saken vår kommer opp for retten, der domstolene må vurdere om norsk ulveforvaltning er i strid med norsk lov og internasjonale forpliktelser, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.

Jakten stanses inntil det foreligger en rettskraftig dom i saken. Ifølge Lomelde har WWF ennå ikke fått noen dato for når saken skal opp i retten, men hun anslår overfor Aftenposten at det blir en gang over nyttår.

Jakten utenfor ulvesonen varer til slutten av mars.

Ulvejakten utenfor ulvesonen i Østfold, Oslo, Akershus og Hedmark var allerede i gang. Fem dyr er skutt. WWF krevde umiddelbar stans i jakten på de sju ulvene som gjensto i kvoten.

Retten: Bestandsmålet er ikke vitenskapelig fundert

I kjennelsen får WWF medhold i at staten ikke har foretatt en tilstrekkelig vurdering av om jakten ikke «truer bestandens overlevelse», som er et vilkår etter loven.

Retten understreker at vedtaket kun henviser til Stortingets vedtatte bestandsmål om å ha 4–6 helnorske ynglinger i året, som ifølge retten er et politisk bestemt mål.

«Slik saken er opplyst kan heller ikke retten se om Stortinget har vurdert sitt bestandsmål opp mot lovens vilkår om bestandens overlevelse,» heter det i kjennelsen.

– Det finnes ikke noen forskningsmessig vurdering av hva det vil si å ha en livskraftig ulvebestand i Norge. Så lenge det ikke finnes, er betsandsmålet kun basert på politisk skjønn, sier Lomelde.

– Det kan ikke være sant!

Det uansvarlig av Oslo tingrett å stanse ulvejakta midlertidig, mener leder Ann Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Jeg reagerer med vantro. Det kan ikke være sant. Det er helt utrolig når det fins så mye bevis for at det ikke går an å leve med så mye ulv, sier Furuberg til NTB.

Da saken ble behandlet i Oslo tingrett i forrige uke, betegnet Norges Bondelag søksmålet fra WWF som et desperat forsøk på å skaffe ekstra oppmerksomhet om et følsomt tema. Einar Frogner fra Bondelaget uttalte at en stans i ulvejakta ville få dramatiske konsekvenser for matproduksjonen i Norge.

Staten har hatt støtte av Bondelaget, Skogeierforbundet og Norges Jeger- og Fiskerforbund i saken. Disse er sammen dømt til å betale sakskostnader til WWF på drøyt 65.000 kroner.

Vil felle to hele ulveflokker

WWF har også klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate felling av to hele ulveflokker innenfor ulvesonen. Opprinnelig hadde rovviltnemdene vedtatt å ta ut tre hele flokker, men det mente direktoratet var for mye.

Saken ligger nå på Vidar Helgesens bord. En avgjørelse er ventet i slutten av november.

I fjor ble det rabalder i Stortinget da Helgesen lille julaften sa nei til å felle 32 av de 47 ulvene rovviltnemndene mente skulle felles. Årsaken var at Justisdepartementet mente fellingen ville være i strid med både Naturmangfoldsloven og Norges internasjonale forpliktelser gjennom Bern-konvensjonen.

Saken førte til opprør på Hedmark-benken til Høyre og mistillitsforslag fra Senterpartiet – som ble nedstemt.