Kort sagt, fredag 19. januar

Anestesilege svarer om akuttberedskap, kritikk av Stanghelle, kongen av skiskyting, drap og væpnet konflikt, Trump, dagligvarebransjens vinnere og tapere, og skoleundervisning i personlig økonomi. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Latterlige påstander om akuttberedskap

Hygieneprofessor Bjørg Marit Andersen fortsetter i Aftenposten sin «kampanje» mot Sykehuset Innlandets planer om ny sykehusstruktur og akuttberedskapen i Gudbrandsdalen. I sitt innlegg beskriver hun en pasient fra Lalm med sprukket hovedpulsåre, som ble fraktet med ambulanse og luftambulanse til karkirurgisk avdeling på Hamar. Pasienten fikk avansert behandling underveis, og overlevde. Et «mirakel» tross tilfeldig prehospital beredskap, påstår Andersen.

Undertegnede var involvert som luftambulanselege. Det dreide seg definitivt ikke om et mirakel, snarere om god totalberedskap som inkluderer AMK-sentral (113), ambulanse, legevakt og luftambulanse i en godt organisert akuttkjede.

Mjøsområdet har i dag fire tettbeliggende akuttsykehus med parallelle vaktordninger og betydelig funksjonsfordeling. Det er driftsmessig faglig utfordrende og ekstremt kostbart. Pasienter må ofte kjøres forbi nærmeste sykehus for å komme til «riktig» sykehus, som her.

Styret har vedtatt å erstatte dagens sykehusstruktur med et hovedsykehus ved Mjøsbrua, med samtidig satsing på avanserte lokalmedisinske sentre (som Andersen latterliggjør) og prehospitale tjenester (som hun tydelig mangler kunnskap om). Mjøssykehuset støttes av et stort flertall av høringsinstansene: Alle pasientorganisasjonene, pasientombudet, fylkesmenn og fylkestingene, de fleste fagmiljøer, partiene, fagforeningene, regionrådene og kommunene (også de som ligger mest perifert). Andersen påstår imidlertid at løsningen «påtvinges befolkningen mot deres vilje».

Mjøssykehuset vil gi muligheter som kan spare pasienter for tidskritiske transporter til Oslo eller Trondheim. Det virker som Andersen mener at vi «på landsbygda» ikke forstår vårt eget beste. Hygieneprofessoren bør skaffe seg mer kunnskap om lokale forhold før hun kommer med kverulerende, ofte feilaktige, og noen ganger latterlige påstander om akuttberedskapen i Innlandet.

Dag Frode Kjernlie, anestesilege, Gjøvik og luftambulansen Dombås


Den enøyde redaktøren

Den 4. januar har redaktør Harald Stanghelle kommentaren «Den aggressive seierherren». Den gir en så ensidig negativ fremstilling av Israels kamp for fred at det blir usant.

Stanghelle skriver at USA truer med å kutte støtten til de palestinske flyktningene. Det er riktig, men mangler sammenheng. Abbas & Co gir 1 milliard kroner pr. år til terrorister og deres familier. Jo flere som er myrdet og lemlestet, jo mere penger. Det er enkelt for palestinske myndigheter å forhindre at USA trekker støtten. De kan stoppe de enorme belønningene til mordere. Men svaret er at ingen i palestinske myndigheter kan gjøre det. Det er trist at Stanghelle indirekte støtter Arafats og Abbas´ terrorisme. Burde han ikke heller svinget svøpen over palestinske myndigheter som viser at de ikke ønsker fred?

Bare Israel kritiseres for at det ikke blir noen tostatsløsning. Selv om Israel la slike tilbud på bordet bl.a. i 1948, 2000 og 2008. Men palestinske myndigheter avslo ferdig forhandlede avtaler og valgte terror fremfor statsdannelse. Palestinske myndigheter vil ikke akseptere Israel som en jødisk stat. For Israel er det et spørsmål om landets eksistens. Tostatsløsningen begraves,- ikke av Israel, men av palestinske myndigheters kamp for utslettelsen av Israel.

Jan Benj. Rødner, advokat


Kan kong Harald redde kongen av skiskyting?

Kanskje kan kongen gjøre som sin far gjorde i 1960:

Brusveen var opprinnelig tatt ut som reserve, men før OL ble han tatt ut. Kong Olav blir tillagt æren for at han ble tatt ut til OL. Aftenpostens journalist Sverre Fodstad henvendte seg til slottet etter at hele Norge mente Brusveen var forbigått i OL-uttaket og fikk svar gjennom Kong Olavs sekretær: «Jeg ser gjerne at Brusveen blir med til Squaw Valley». Det var svært uventet at Brusveen skulle gå helt til topps og ta OL-gull.
Skiskytterforbundet har vraket tidenes vinterolympier. Olympiatoppen stilte spørsmål ved uttaket, men valgte likevel å støtte seg til innstillingen.

Hele Norge ønsker å se Ole i Pyeongcang. Bjørndalen kan òg prikke inn formen, og vet hva slags forberedelser som skal til inn mot mesterskap. Skiskytterforbundet har hele tiden sagt de vil sende personer med reelle medaljesjanser da det er det som gjelder i OL.
Jeg håper denne gang at kong Harald kan hjelpe Bjørndalen.

Sondre Muri, Hedmark


Drap og væpnet konflikt

Øyvind Østerud påstår i Uviten-spalten 15. januar at Mexico, nest etter Syria, er det landet i verden som har flest drepte i væpnet konflikt. Det er mange drap i Mexico, men å klassifisere en så stor andel av disse drapene som del av væpnet konflikt er å tøye definisjonen svært langt.

Ifølge data fra konfliktdataprogrammet i Uppsala (UCDP) ble i underkant av 9000 drept i ikke-statlige væpnede konflikter i hele verden i 2016, altså i organisert vold mellom grupper hvor staten ikke er en direkte part i konflikten. Av disse skjedde 1300 i Mexico. Dette bestrider ikke at det ble drept 23.000 i Mexico samme år – problemet ligger i å kalle alt dette væpnet konflikt.
Østerud hevder at gråsonen mellom krig og kriminalitet er økende. Data fra Verdensbanken viser en nedgang i drap pr. 100.000 innbyggere mellom 1995 og 2015. I den samme perioden var det heller ingen økning i antall drepte i konflikt, sett bort fra Syria. Dette støtter ikke Østeruds hypotese.

For å kunne si noe meningsfylt om hvor mange som blir drept i væpnede konflikter må vi ha transparente og tilgjengelige data. UCDPs data er åpne og tilgjengelige for alle. Dataene fra IISS, som er Østeruds kilde, ligger bak en betalingsmur, og det er uklart hvilke definisjoner som ligger til grunn. Ikke overraskende er det i hovedsak UCDP-dataene som brukes i systematisk forskning om væpnede konflikter. Det er derfor overraskende at Østerud velger IISS som kilde uten å konferere med annet fritt tilgjengelig datamateriale.

Siri Aas Rustad, seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO) og leder av Conflict Trends-prosjektet


«Hva feiler det Trump?»

Spesialist i psykiatri, Ted Reichborn-Kjennerud, skriver i Aftenposten 17. januar at jeg er i utakt med moderne forskning når det gjelder det genetiske grunnlaget for personlighet. For meg synes det heller som Reichborn-Kjennerud er i utakt med det som skjer innen mitt fag, sosialpsykologien.

De siste årene er kommet mer og mer forskning som viser at det psykiatere har kalt personlighetsforstyrrelser ikke er et medisinsk fenomen, de er heller prototyper på menneskelig samspill. Mitt anliggende var personligheten hos ledere. Måten Donald Trump fremstår for andre på (hans personlighet) er avhengig av øynene som ser (implisitt personlighetsteori), av det følelsesmessige samspillet som skapes av det vi ser (f eks dyproller), og de omgivelsene vi ser det hele i. For en sosialpsykolog er dette elementært. I dette bildet – der det er øynene som ser det er snakk om – er genetikken mindre relevant. Særlig når det gjelder å gi råd til Utenriksdepartementet.

Da jeg utga min bok Dyproller, var Utenriksdepartementet rask til å kalle meg inn for å snakke om «Organisasjonsmytologi – uformelle roller i samspill og ledelse». De hadde skjønt det.

Paul Moxnes, professor, dr.philos., spesialist i arbeids- og organisasjonspsykolog (NPF)


Ikke tre, men 1,6 millioner vinnere

Kjetil Graver i GodtLevert.no hevder at kampen i dagligvarebransjen gir tre rike vinnere og fem millioner tapere. Hensikten er å fortelle hvor viktig det er at kjeden han driver på vegne av rike investorer i Herkules Capital lykkes, gjerne i form av subsidier fra myndighetene.

Å sammenligne Coop, som er eid av 1,6 millioner medlemmer som alle deler overskuddet, med rikmannseide Rema eller Kiwi, eller investoreide Godt Levert, fremstår i beste fall kunnskapsløst.

Coop bruker kundeinnsikt for å tilpasse sortimentet i butikkene. De største butikkene har 20.000 ulike produkter i sortimentet, mens Norges hurtigst voksende kjede Extra har 6021 unike varer i snitt pr. butikk.

I tillegg til å ha produkter fra en rekke småskalaprodusenter er Coop tilgjengelig for kunder i hele Norge. Også på steder hvor det er mer samfunnsansvar enn økonomi i å drive butikk. Steder der Godt Levert aldri kommer til å levere varer.

Konkurransen i dagligvaremarkedet er sterk, og ifølge SSB er det en prisnedgang på matvarer det siste året. Vi bruker i snitt 11 prosent av inntekten vår på mat, mot 12 prosent i Sverige. Forbruket har gått gradvis nedover siden 60-tallet, da gjennomsnittsforbruket på mat utgjorde 40 prosent av inntekten.
Coop ønsker all konkurranse og alle nye aktører velkommen og håper mer enn vi tror at dagens nettaktører vil ta store markedsandeler de nærmeste årene. Men det skyldes hverken kjedenes makt eller krevende rammebetingelser fra myndighetene.

Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør, Coop Norge


Barna må lære å ta gode valg

Nei, Torbjørn Røe Isaksen, skolen kan ikke prioritere alt. Men om det er en ting skolen bør prioritere, så er det å gi barna våre de samme mulighetene til å ta gode valg livet gjennom.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bekymrer seg for krav om at skolen skal prioritere alt. Som et eksempel på «alt» nevner han personlig økonomi. Riktignok skriver Røe Isaksen at: «Skolen kan ikke bare drive med lesing, skriving og regning», men det virker nesten sånn når alle andre temaer nevnes som motsetninger til «kunnskap og læring».

To landsdekkende undersøkelser, gjennomført av NyAnalyse for Econa i 2016 og 2017, viser at 75 prosent av nordmenn under 30 år mener skolen gir for dårlig opplæring i personlig økonomi, og at manglende økonomikunnskaper og dårlig økonomi henger sammen.

Som Røe Isaksen selv påpeker, er det store forskjeller i hva elever lærer, basert på foreldrenes bakgrunn. At elever lærer for lite om hvordan de skal ta gode økonomiske valg er ikke først og fremst et problem for landets konkurranseevne eller næringslivet. Det er et problem for disse barna, som får dårligere muligheter til å mestre livet sitt enn andre.

Hvis skolen skal ta sitt ansvar om sosial utjevning på alvor, må de sørge for at alle får en grunnleggende kompetanse i personlig økonomi.

Tom Bolstad, administrerende direktør i Econa