Diktaturet Oman er blitt Norges største våpenkunde

Diktaturet kjøpte norske våpen for over 1 milliard kroner i fjor. Rasmus Hansson mener det bryter med retningslinjene for norsk våpeneksport.

NASAMS er et delvis norskutviklet luftvernsystem som er blitt svært populært. Rundt Washington DC er det på hemmelig sted utplassert en rekke slike batterier som skal sikre viktige bygninger og funksjoner mot angrep fra luften. Aftenposten fotograferte dette i 2015.
  • Carl Alfred Dahl

Norge eksporterte våpen for 3,4 milliarder kroner i 2017, nær 1,5 milliarder kroner mer enn året før, skriver Statistisk sentralbyrå mandag morgen.

Omtrent halvparten av våpeneksporten gikk til Nato-land, i første rekke USA (655 millioner kroner) og Polen (382 millioner kroner).

Salget av våpen til land utenfor NATO var tre ganger så stort som i 2016. Hovedårsaken er at Oman kjøpte «våpen og våpendeler» for over én milliard kroner.

Dermed er diktaturet i Midtøsten med 4 millioner innbyggere blitt Norges største våpenkunde.

I 2014 bestilte Oman luftvernsystemet NASAMS, som var den største i våpenprodusenten Kongsberggruppens historie. Disse våpnene som ble levert i fjor.

– Et sterkt undertrykkende diktatur

– At dette skjer, er et brudd på de grunnleggende intensjonene i Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell, sier Rasmus Hansson, talsmann i Miljøpartiet De Grønne, til Aftenposten.

I retningslinjene står det blant annet at UD skal vurdere «en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.»

Hansson var allerede i 2014 svært kritisk til våpenavtalen med Oman, og foreslo den gang at Stortinget måtte kansellere bestillingen.

– Dette er et sterkt undertrykkende diktatur som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter, enkelt og greit. Her er det snakk om en massiv eksportavtale som ikke omfatter bare tilfeldige skruer og muttere. Dette er våpen. Selv om våpnene er defensive, er det ingen tvil om at de styrker den militære kapasiteten til et sterkt udemokratisk og undertrykkende regime, mener han.

Snart tre år med krig har ført til store ødeleggelser, tusenvis av drepte sivile, 1,8 millioner akutt underernærte barn og en alvorlig koleraepidemi.

Norske våpen til et område i krig

Men å eksportere våpen til et undertrykkende regime er ikke det eneste problematiske med dette, mener Hansson.

Han viser til formuleringen i retningslinjene om at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.»

Oman er nabolandet til Jemen, hvor nesten tre år med krig har rammet sivilbefolkningen svært hardt. Krigen har ført til både en massiv sultkatastrofe og koleraepidemi. Ifølge FN-tall er over 9000 personer drept og over 50.000 såret. De fleste av ofrene er sivile.

Oman er Jemens naboland i øst.

– UD vil sikkert påpeke at Oman har erklært seg nøytral til det ragnarokket som pågår i Jemen, men Stortinget har ikke valgt å forby til land, men områder hvor det er konflikt. Det er veldig fornuftig, for akkurat hva som er relasjonen mellom naboland hvor det foregår krig, er vanskelig å være sikker på, selv om en regjering har kommet med noen offentlige erklæringer, sier Hansson.

– Bør ha ryggrad nok til å endre reglene

– I iveren etter å sikre en stor kontrakt til Kongsberg, ser stortingsflertallet aktivt en annen vei, og ser bort fra retningslinjene som er vedtatt, mener Hansson.

Omans våpenkjøp fra Norge i fjor utgjør omtrent en fjerdedel av NASAMS-bestilligen.

– Resten av ordren bør selvsagt kanselleres, sier Hansson, som allerede i 2014 foreslo det i Stortinget. Hanssons egen stemme var den eneste som støttet forslaget.

Hvis ikke ordren kanselleres, mener han reglene bør endres.

– Hvis Regjeringen og flertallet på død og liv vil gjennomføre eksporten, bør de ha ryggrad nok til å endre reglene slik at de tillater eksport til diktaturer og områder i krig. Det vil i hvert fall være ærlig, mener han.

Oman er et av landene der Regjeringen Stoltenberg åpnet for eksport av våpen og ammunisjon.

– Departementet vurderer hver enkelt lisenssøknad opp mot regelverket og retningslinjene for eksportkontroll. Dersom departementet anser at det er en uakseptabel fare for at det militære utstyret kan bli brukt til intern undertrykking eller til å begå alvorlige brudd på humanitærretten, blir det ikke gitt lisens for eksport. Den vurderingen er gjort også i dette tilfellet, sier statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet.

Departementet anser at de lisensene som er gitt for eksport til Oman, er i tråd med retningslinjene og Stortingets forutsetninger.

– Regelverket for eksportkontroll gir mulighet til å tilbakekalle, suspendere eller begrense lisenser. Dette skjer ikke ofte, men lisensene for våpen og ammunisjon til FAE er et eksempel, sier Halvorsen.

Han sier videre at Regjeringen er svært bekymret for situasjonen i Jemen.

– Det ga seg uttrykk i at Utenriksdepartementet 19. desember 2017 besluttet å suspendere gyldige lisenser for A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater, sier Halvorsen.

– Presser grensene for hva som er etisk riktig

– Vi ser en skremmende trend der vi baserer mer og mer av salget vårt på markeder i autoritære regimer. Slik burde det ikke være, mener leder i Changemaker, Tuva Krogh Widskjold.

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

– Vi eksporterer allerede forsvarsmateriell til de krigende partene i Jemen, til militærdiktaturet i Thailand og nå ser vi en enorm økning i salg til det autoritære landet Oman, skriver Widskjold i en e-post til Aftenposten.

Hun etterlyser regler som «ikke styrker den militære kapasiteten til diktatorer og autoritære regimer.»

– Regjeringen, som gir ut lisenser, bør ikke bare spørre «kan et autoritært regime komme til å bruke akkurat denne varen til å skade sin egen befolkning» men også «er det riktig å selge våpen til autoritære regimer», skriver Widskjold.

SV raser, men regjerte da salget ble godkjent

– Norge skal ikke selge våpen til land som ledes av undertrykkende diktaturer, og som har dokumenterte systematiske brudd på menneskerettighetene. Det står i Arms Trade Treaty (artikkel 7) som Norge har ratifisert, skriver utenrikspolitisk talsperson i SV, Gina Barstad, i en e-post sendt fra partiets kommunikasjonssjef.

Partiet mener reglene bør strammes inn.

– Da avtalen med Oman først ble godkjent, satt SV i regjering. Har diktaturet i Oman først begynt å bryte menneskerettighetene etter dette, eller er det noe annet som har endret seg?

– Også da vi satt i regjering var SV pådriver for et strengere våpeneksportregelverk, men vi fikk dessverre ikke gjennomslag. Vi jobber derfor videre med å få flertall for å avslutte eksporten til undertrykkende diktaturer, og håper blant annet at konsekvensene av krigen i Jemen får stortingsflertallet til å snu, skriver Barstad.

Store svingninger fra år til år

– På grunn av våpenavtaler og sporadisk store våpenleveranser varierer eksporten til enkeltland mye fra ett år til et annet, presiserer byrået.

Tallgrunnlaget baserer seg på Tollvesenets utførselsdeklarasjoner og omfatter ordinært salg av militære våpen, med unntak av krigsfartøy og kampfly, til andre land.

– Utstyr som blir levert mellom norsk og utenlandsk forsvar som følge av militæravtaler, blir ikke tolldeklarert, og faller dermed utenfor den offisielle statistikken, skriver NTB.

Utenriksdepartementet fører egen statistikk over norsk våpeneksport, men disse tallene er vanligvis ikke klare før senere på året.