Tror alle busser i Oslo kan være «utslippsfrie» om ti år

Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus kan være utslippsfri i 2028, konkluderer en rapport laget av Ruter.

I rapporten har kollektivselskapet sett på når dagens kontrakter skal fornyes, hva de selv har av kunnskap om temaet, og hva som finnes av utslippsfrie kjøretøyer på markedet.

Å få det til innebærer en stor satsing på elektriske busser og ferger.

– Vi har sagt at vi skal være fossilfrie i 2020. Da vi satte det målet, virket det nesten uoppnåelig, men vi vil klare det. Dette er en ny prosess: Når er det realistisk at kollektivtrafikken er utslippsfri? sier Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen.

I 2015 sto kollektivtrafikken for 4 prosent av de totale klimagassutslippene i Oslo, ifølge Klimaetaten.

Det vil også være mulig å få det til før 2028, tror Ruter, men det vil da koste mer penger.

• Aftenposten var med da Siemens og Volvo viste frem en elbuss i Oslo: Her kan du høre forskjellen på lydnivået til 37-bussen og en elbuss

Slik definerer Ruter «utslippsfri»

Det har lenge vært et mål at kollektivtrafikken i Oslo skal bli «fossilfri». Med det mener man at den ikke skal drives på noe annet enn fornybar energi.

T-bane og trikk regnes i dag som utslippsfrie. Dersom resten av kollektivtrafikken skal bli det, må alle busser, båter og biler som finnes i dag, byttes ut.

Ruter har definert utslippsfri som at det ikke er utslipp av klimagasser, NOx eller partikler fra kjøretøyets motor. Fortsatt vil det være utslipp i form av svevestøv fra dekkene og veistøv som virvles opp.

Og det vil fortsatt være noe utslipp fra elbussene, blant annet fordi enkelte modeller bruker biodiesel til oppvarming for å bevare rekkevidden.

Tror på elektriske busser

Et prosjekt kan gjøre Nesoddbåten elektrisk allerede til neste år. Innen 2024 regner Ruter det som sannsynlig at alle båtene på fjorden vil være utslippsfrie.

Det vil ta noe lengre tid for bussene. En stor utfordring er at det ikke bare er å erstatte en vanlig buss med en elbuss.

Mens det allerede finnes infrastruktur og leverandørene har lang erfaring med vanlig bussdrift, må det investeres i ladestasjoner og nye bussdepoter.

Rutene bussene skal kjøre kan også måtte planlegges annerledes, blant annet for å ta hensyn til rekkevidden.

I rapporten utelukker de ikke en satsing på hydrogenbusser, men teknologien er ikke like moden som batterielektriske busser.

Vil være dyrere i noen år

Rapporten legger ikke skjul på at det vil være dyrere å anskaffe og drifte busstilbudet med elektriske busser. Årsaken er knyttet til investeringer i infrastruktur, og at Ruter mener det vil være behov for flere busser for å kjøre de samme rutene. Dette på grunn av ladekapasitet på endeholdeplassene.

Men innen 2028 tror de at elektriske busser vil være konkurransedyktige.

– Vi skal ikke bytte til noe som på lang sikt vil være dyrere, vi skal over på noe vi tror blir en billigere plattform. Elbussens motor har en fjerdedel av delene en dieselbussmotor har, og det reduserer behovet for service, sier Reitan Jenssen.

– Vi må komme til det punktet hvor denne teknologien tar over som den rimeligste løsningen, og det kan skje før 2028. Etter det vil det sannsynligvis være dyrere å kjøre dieselbuss, tror han.

Fases inn fortløpende de neste årene

Rapporten ble overlevert til miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) torsdag i forrige uke.

– Rapporten viser at det er mulig. Den viser også at det er mulig å gjøre det raskere, gitt at en del ting faller på plass, sier Berg.

Et av spørsmålene politikerne må ta stilling til, er hvor raskt innfasingen av elbusser skal skje. Det kunne ikke byråden svare på da hun fikk rapporten, men hun understreker at en utslippsfri kollektivtransport er en prioritet for byrådet.

– Allerede neste år får Oslo flere elbusser som vi kan vise frem samme år som Oslo er europeisk miljøhovedstad. Det er en gave til innbyggerne, med flere støyfrie busser som ikke slipper ut partikler og eksos, sier hun.

• Vil du fordype deg i temaet? Her er rapporten Ruter har laget.