Kort sagt, mandag 19. mars

Digitalt fleksikort, Finnmark fylke og Oslos utfordringer. Dette er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Sats på digitalt fleksikort!

Jeg støtter med glede forslaget til Frode Jakobsen og Andreas Hasle fra Oslo Ap som vil gjeninnføre fleksikortet. Et månedskort, som kanskje rekker å bli brukt 60 ganger på en måned, gir en pris på ca. 12 kroner pr. reise. Jeg må betale 70 kroner tur/retur jobben, hvis jeg vil «stå over» en sykkeldag når jeg våkner til 10 cm nysnø.

Hvorfor mener Ruter at det er rettferdig at jeg betaler tre ganger så høy pris for min T-bane tur?

Folk med bil, med ønske om å reise mer kollektivt, må også betale denne sure prisen for enkeltbillett. Det oppmuntrer dessverre ikke til å endre vaner! Og det trenger vi at mange gjør!

Månedskortet stimulerer til å bruke det mest mulig, akkurat som spis-så-mye-du-vil-buffeter frister til å forspise seg. De som har månedskort kan «hive seg på» svært korte turer med busser og trikker. Det tar tid og plass, og Ruter tjener ikke noe mer når kortet først er betalt.

Det er heller ikke så lett å motivere min sønn på 17 år til å sykle til skolen en gang iblant, når vi blir «fristet» av Ruter til å kjøpe et billig månedskort for ungdom. Enkeltbilletten er til voksenpris.
Jeg deler byrådets ønske om ren luft og mye færre biler i byen. Det gjør vel Ruter også?
Tilby et billig digitalt fleksikort med f.eks. 60 reiser til 700 kroner. Det kan erstatte månedskortet. Ruter får pengene før jeg får tjenesten. Om jeg bruker en måned eller tre for å bruke det opp, skulle vel ikke bety noe?

Anne Seierstad Falkenberg, Oslo


Finnmark brenner, Finnmark brenner igjen!

Landsdelen Finnmark ble totalt utslettet av tyskerne under den brente jords taktikk idet Den røde hær fra Russland befridde Finnmark i oktober 1944, lenge før resten av landet fikk sin frigjøring 8. mai 1945.

For Norge er denne landsdelen og Finnmark fylke en av de viktigste landsdelene landet har, selv om det ikke bor så mange mennesker der, jf. Svalbard. De som bor der, er uvurderlig for freden og sameksistensen mellom Norge og Russland.

Finnmark fylke er utrolig stort, naturen er storslått og folket er ramsalt og fint. Så har vi et storting som ikke forstår at dette fylket fortsatt burde være kun Finnmark.

Våre politikere reiser verden rundt og forfekter folkestyre, demokrati, ytringsfrihet og frie valg! Men det mest alvorlige var kommunalminister Monica Mæland (H) som trippe trappet tå ned en trapp i et innslag på TV-en og sveipet sin verbale pisk mot Finnmark i truende toner. Det er nesten som krigens branner blusser opp igjen i og mot Finnmark fylke fra et regime i sør. Har Finnmark og folkene der oppe fortjent det?

Einar Welle, grensejeger 1968


Tallenes tale for Oslo

Dag Hessen og mange andre misliker det de opplever i dagens Oslo: «Som sild i tønne» på T-banen, overbelastning av også annen infrastruktur og ymse anleggsvirksomhet temmelig mange steder i byen. Hessen synes å mene at prognosemakere har noe skyld for det sterke utbyggingspresset i Oslo, ved at de har ekstrapolert historisk befolkningsvekst oppover og fremover til 900.000 i 2040.

Undertegnede mener at dette store tallet har liten praktisk betydning, sammenlignet med tallene som viser at markedsverdien av boliger i Oslo er doblet i løpet av noen år og at antallet pendlere fortsetter å vokse: Det synes å være voksende ubalanse mellom antallet arbeidsplasser og antallet boliger i Oslo!

At de nasjonale markedene for varer og særlig tjenester har Oslo som sentrum, bidrar vel mye til byvekst nettopp i Oslo. Når Markagrensen stenger for byutvidelse, må det i stedet bli fortetting. Bygging av flere småhus i eplehager monner ikke, så det må bygges opp drabantbylignende boligkonsentrasjoner på steder med bra kollektive transportmidler, som Nedre Grefsen og Slemdal.

Undertegnede ser to alternativer til overutnyttelse av tomter på steder som Nedre Grefsen og Slemdal. Det ene er å flytte Marka-grensen – for eksempel i Sørkedalen, så Oslo kan vokse utover igjen, som andre såpass store byer.
Det andre alternativet er å utvikle en stor by mye lenger ute ved Oslofjorden, ved å bygge fast fjordforbindelse på sørsidene av småbyene Moss og Horten, så et noe større antall småbyer i Østfold og Vestfold kan fungere nesten som én stor by, med felles arbeidsmarked og felles boligmarked.

Jo Heringstad, Ås