Du kan ikke hvile deg frisk

Jo lenger du er sykemeldt, jo større er sjansene for å falle ut av arbeidslivet. Problemet er at mange venter med å endre kurs til det er for sent.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

En stor andel av dem som ender opp med varig uføretrygd starter med en sykmelding. Er man borte fra jobben i mer enn et halvt år, er det 50 prosent sannsynlig at man aldri kommer tilbake i jobb. Jo høyere sykmeldingsgrad, jo lenger blir fraværet. Hvordan kan vi bryte denne negative spiralen?

Første bud er god kontakt mellom den sykmeldte og arbeidsplassen. Veldig få er helt ute av stand til å utføre ethvert arbeid. Gradering vil for svært mange være et godt alternativ. Forskning og våre erfaringer viser at man i ytterst få tilfeller kan hvile seg frisk.

Det legemeldte sykefraværet i Hordaland var 5,6 prosent fjerde kvartal i fjor. Hver dag er 15.000 arbeidstakere i Hordaland borte fra jobb. Årlig mister vi over en halv million dagsverk som følge av sykefravær.

Kostnaden for én sykefraværsdag ligger på mellom 2600 (NHO) og 3000 kroner (Norsk Industri), viser tall fra SINTEF. Fortsatt er det flere kvinner enn menn i Hordaland som er sykmeldt. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de vanligste årsakene.

Et lyspunkt er at sykefraværet de siste to årene har ligget stabilt til tross for økt snittalder i befolkningen og betydelig økning i arbeidsløsheten i Hordaland. Under finanskrisen i 2008 opplevde vi at sykefraværet vokste i de næringene som ble rammet.

Les også

Nav: «Vi ber om tid og tålmodighet»

Nå er trenden i arbeidsmarkedet i ferd med å snu. Ved utgangen av mars var det 8108 helt ledige i Hordaland, som er 1295 færre enn i fjor. Spådommene for 2018 er også gode: Nav Hordaland tror ledigheten blir redusert med ytterligere 6 prosent. Om dette vil påvirke sykefraværet gjenstår å se.

Vår velferdsmodell er under press. De neste tiårene er det ventet at Norge må tilpasse seg fallende inntekter fra oljesektoren og eldrebølgen vil gi betydelig vekst i velferdsutgiftene. Stortinget har allerede vedtatt flere endringer i NAV-ytelser.

Målet er at flest mulig skal være i arbeid og aktivitet. Men innstramminger og lovendringer er ikke nok. Nav er avhengig av et godt samarbeid med brukere, helsevesen og arbeidsgivere for å lykkes.

Beregninger utført av NyAnalyse for Bedriftsforbundet viser at Norge kan spare 15 milliarder kroner årlig på å redusere sykefraværet til svensk nivå. Svenskene har karensdager, mens vi i Norge er 100 prosent dekket ved første sykedag. Da svenskene innførte én ventedag og 80 prosent sykelønn for ti år siden, ble korttidssykefraværet halvert.

En negativ bieffekt var at man tok flere sammenhengende sykedager, fordi man likevel hadde tapt en dagslønn.

De siste par årene har korttidsfraværet i Sverige steget noe. Likevel er det norske ledere som tror på svenske sykeregler og har etterlyst en offentlig debatt rundt temaet.

Det totale sykefraværet i Norge var ved årsskiftet på 6,5 prosent. Kommunenes Sentralforbund (KS) peker på høyt sykefravær som en av kommunenes største bekymringer. Deltidsansatte i stat og kommune har et høyere sykefravær enn deltidsansatte i privat sektor.

Nav har lenge vært klar over disse trendene og jobber for å redusere sykefraværet på mange fronter. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA), som ble inngått i 2001, har vært et virkemiddel for å redusere det høye sykefraværet. I Hordaland har alle kommuner og 800 bedrifter tegnet IA-avtale.

IA-samarbeidet er nedfelt i tre delmål:

1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til 2001-nivå (5,6 prosent).

1. Hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne.

1. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder.

Det siste delmålet har vi langt på vei klart å innfri. Når det gjelder sykefravær er vi også på rett vei, men det går langsomt. I industrien er sykefraværet nå under 5 prosent. Verre står det til i offentlig sektor.

Nav sine Arbeidslivssentre deltar for øyeblikket i et prosjekt i utvalgte kommuner der fraværet over tid har ligget høyere enn 10 prosent. Vårt mål er, i samarbeid med de kommuneansatte, å bidra til å snu den negative trenden.

Aktivitetskravet etter 8 ukers sykmelding er et annet viktig grep Nav har tatt. Vi krever at sykmeldte som er i stand til det skal være delvis i jobb. De som bryter med vilkåret får tilsendt et brev med varsel om midlertidig stans av sykepengene.

Etter innføringen av tiltaket i Aust-Agder, Buskerud og Rogaland ble antallet sykmeldte som fikk unntak fra aktivitetskravet betydelig redusert.

En annen interessant effekt av tiltaket, er økning i gradert sykmelding som innebærer at flere sykmeldte er delvis i jobb. Dette gir arbeidsgiver en bedre mulighet til å følge opp den sykmeldte. Økt gradering før uke 8 kan være et resultat av at legene i større grad leter etter muligheter for arbeid siden de vet at Nav nå håndhever aktivitetskravet.

Vi har likevel en del å gå på: 24,5 prosent av sykmeldingene i Hordaland er graderte. Dette er det laveste nivået i landet sammen med Rogaland.

Nav ser en betydelig økning i friskmeldinger i tiden etter dialogmøte 2 og frem til siste observasjon i uke 36, altså etter ni måneder. Tett oppfølging fra Nav gjennom aktivitetskravet og systematisk oppfølging fra arbeidsgiver vil påvirke de lange sykefraværene.

Les også

«Fremtiden? Den står i kø hos Nav.»

Nav ser faren i at brukere havner i velferdsfellen: Når inntekten er upåvirket av fraværet kan resultatet bli at den sykmeldte venter og utsetter returen til arbeidslivet i håp om at ting skal ordne seg. Det som egentlig skjer er at man stadig fjerner seg fra arbeid og risikerer å falle permanent utenfor. Det er viktig å manøvrere når båten er i fart.

Venter man til farkosten er tom for drivstoff er det for sent å vri på roret.

Hvor tidlig i sykmeldingsperioden bør Nav involveres? Vi har statistikk som viser at sjansene for å havne i utenforskap øker dramatisk etter tolv ukers jobbfravær. Derfor flagger vi åtteukers-aktivitetskravet såpass kraftig.

IA-avtalen skal snart reforhandles. Vi tror at ordningen med full lønn under sykdom kan komme under press dersom IA-avtalen på sikt ikke gir lavere sykefravær, noe flere i den sittende regjeringen har antydet. I mellomtiden ønsker Nav en offentlig debatt velkommen.

Norge har en av verdens beste velferdsordninger. Skal disse godene bestå, må vi tenke nytt.