Jeg ser ikke ut som jentene på reklameplakatene. Det tjener noen på | Erika D. Brunner

Barn må lære om prosessen reklamen går gjennom og hvordan alt kan se perfekt ut med retusjering, mener Erika Brunner (16).

Si ;D-innlegg: På skolen lærte jeg om farger og komposisjon i reklamesjangeren. Men aldri om retusjeringen og manipuleringen.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Vi kommer oss ikke unna. Uansett hvor vi befinner oss, popper det opp retusjerte ansikter og tilnærmet perfekte kropper.

Reklamebransjen tjener fett på usikre sjeler som ønsker å se ut som dem på plakatene. Det reklameres for alt fra klær og sminke til kosmetiske inngrep.

Alle har de noe til felles. De ønsker å bruke din usikkerhet til å markedsføre sine produkter.

Ved å retusjere bildene sine og bruke modeller som fremmer et ensidig kjønnsideal, påvirkes ikke bare de unge og usikre. Det settes en standard for hvordan du skal se ut. Og det er nettopp dette vi trenger å lære om fra ung alder.

Vi trenger en advarsel

Barn og ungdom må undervises, ikke bare i sammensettingen av reklame, men om prosessen reklamen går gjennom og hvordan alt kan se perfekt ut med retusjering.

Da jeg gikk på ungdomsskolen og barneskolen, gikk norskundervisningen flere ganger innom reklame. Vi lærte hvordan reklame skal settes sammen for å påvirke mest mulig.

Farge, komposisjon, slagord og alt som hører til en reklame. Det eneste jeg ikke husker å ha lært noe om, er å stille meg kritisk til den retusjerte og manipulerte reklamen.

Erika Brunner (16) heier på Oslo-politikernes forbud mot umerket retusjert reklame.

Det å stille seg kritisk til noe, innebærer selvfølgelig egen erfaring. Likevel, hvis fremtidige elever blir undervist i det, får de en liten «head’s up».

En advarsel om at alt som tilsynelatende virker perfekt, også har en bakside.

Aller helst skulle jeg ønske at undervisning om å stille seg kritisk til retusjert reklame ikke er nødvendig. At reklamene i fremtiden blir laget med hensyn til alles, men ikke minst barn og unges, psykiske helse. Men hvis ikke reklamebransjen tar videre grep, blir vi nødt til å gjøre det selv.

Les også

Sverre (17): Jeg er gutt og tynn. Det blir sett på som feminint og underernært

Alt bør merkes

Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press hadde i vinter og vår kampanjen Gullbarbie, som «premierer» den bedriften i Norge som er best til å få deg til å føle deg verst.

Rett etter at kleskjeden Bik Bok ble annonsert som vinner, vedtok Oslos bystyre å forby all retusjert og fotomanipulert reklame på kommunal eiendom med mindre den er tydelig merket. Det var en stor dag og ett skritt nærmere mål i kampen mot urealistiske reklamer.

Idealet er at reklamebransjen selv tar ansvaret og endrer måten de lager og manipulerer reklamene på.

Reklame er et medium som skal manipulere og overbevise deg. Helst til å kjøpe produktet, ikke til å tro at kroppen og utseendet ikke er bra nok. Det er ingen som ser ut som på plakatene, og de bak dem tjener på at ikke du gjør det heller.

Erika Brunner er selv aktiv i Press og deltok i årets Gullbarbie-kampanje.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Kanskje vil disse Si ;D-innleggene også interessere deg?