Taxi. Pizzatransport. Terrorfare. Norge har fått en ny droneplan.

Droner og «flybiler» skal slippes langt tettere på folk og vanlige fly. Snart. Når vil de sverme over Oslo, og hvordan skal de kontrolleres?

Airbus jobber med denne flyvende bilen, kalt Vahana. Luftfartstilsynet avgjør når den blir å se over Oslo.

Innen fem-seks år kan du bo åtte mil fra jobben og likevel komme deg dit på et kvarter med flydrosje. Det skrev Aftenposten tidligere i uken.

Ekspert på byutvikling og statsviter Erling Dokk Holm har spurt om ikke flyvende førerløs persontransport bør erstatte flere planlagte, store samferdselsprosjekter.

Han blir møtt med skepsis.

Men mulighetene for droner innen varetransport, tilsyn og redningssøk beskrives som store. Det gjør de også for kriminalitet og terror.

Hvor langt unna er førerløs flyaktivitet over Oslo? Hva kan den bidra med? Hvilken trussel innebærer den? Og kan den om nødvendig bekjempes?

Norges første dronestrategi klar

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) lanserer Norges nye dronestrategi. Han sier droner åpner for store næringsmuligheter, blant annet innen kartlegging, datainnsamling, transport og fritid.

Den nye strategien kan du lese om her.

I strategien heter det at Regjeringen vil øke bruk av droner og ha fortgang i regler for å slippe dem til.

Sentralt her står Luftfartstilsynet. Siden januar 2017 har det hatt en egen seksjon for ubemannet luftfart, ledet av Bente Heggedal.

Her er det i dag forbudt å fly droner og modellfly over Oslo, med mindre man har en egen tillatelse fra Luftfartstilsynet. Disse reglene vil bli endret, sier tilsynet i dag.

– Mange ber meg se i krystallkulen og fortelle hva som skjer, humrer Heggedal.

– Hva svarer du?

– Det kommer nye regelverk og klassifisering av luftrom, som skal gjøre det mulig å fly droner nærmere folk og sammen med annen lufttrafikk.

Ingen sverm over Oslo med det første

– Men det er fortsatt et absolutt flyforbud over sentrum av Oslo?

– Ja. Det var på plass lenge før dronene kom. I prinsippet skal det hverken flys modellfly eller droner her, uten godkjennelse fra oss. Noen velger likevel å bryte disse reglene.

– Hvordan kan flyvirksomheten bli om noen år?

– Det tør jeg ikke si. Men jeg ser ikke for meg at Oslo blir noe unntak for utvidet trafikk når nytt regelverk for droner er på plass.

Bente Heggedal er sjef for Luftfartstilsynets seksjon for ubemannet luftfart.

– Ubemannede, flyvende biler, eventuelt som taxi, og droner som frakter varer blir altså en realitet?

– Jeg tror ikke nødvendigvis det blir pizzalevering og taxi. Ett spørsmål er om folk er villig til å betale for flyvende taxi. Et annet hvor de skal lande. Det kan de neppe gjøre der biler stopper i dag. Jeg tror på en form for sentraliserte holdeplasser. Men droner kommer. De har allerede overtatt flere oppgaver som helikoptre har utført, som inspeksjon av strømledninger.

– Men det blir ikke de store svermene med droner og flytaxier over Oslo med et første?

– Ikke de aller første årene, tror jeg, sier Heggedal.

Forbereder seg på terrorfaren

– Hva med kriminalitet og terrorfare ved bruk av droner og andre ubemannede luftfartøyer?

– Det snakker vi mye om. Vi har en egen sikkerhetsavdeling. I tillegg er politi, etterretning og Nasjonal sikkerhetsmyndighet involvert. Det er blant annet laget en egen risikovurdering av dronebruk og fare for terroraktivitet, sier Heggedal.

– Hvem skal stoppe en drone som har et «fiendtlig» oppdrag?

– Politiet har myndighet til å gjøre det i dag. Men dette er å foregripe begivenhetenes gang. Det vil være løsninger på plass for å kontrollere disse tingene før noe slippes løs, sier Heggedal.

Joby S2 Electric VTOL PAV er én av de mange flyvende bilene som er under utvikling. Joby har bl.a. samarbeidet med romfartsorganisasjonen NASA om et slikt prosjekt.

Dette sier Regjeringens dronestrategi om mulig faren ved droner:

  • Med den enorme økningen i antall, og kapasiteten de representerer, kan droner misbrukes til spionasje, sabotasje, terror og annen kriminalitet.
  • Selv om droner ikke er det mest åpenbare valget for en angriper, er de aktuelle om man ønsker å angripe et mål med høy grad av beskyttelse på bakkeplan.

PST skal i fremtiden fokusere spesielt på droner som virkemiddel til terror, spionasje og sabotasje.

Ifølge Regjeringen er det hittil ikke gjennomført terrorangrep med droner i den vestlige verden. Men flere er konfiskert under arrestasjoner knyttet til planlagte terrorangrep.