Byrådsleder Raymond Johansen: – Denne planen ville jeg ikke vært bekjent av
Raymond Johansen reagerer kraftig på den danske gettoplanen. Han ber danskene komme til Oslo for å se en annen tilnærming.
Som Aftenposten skrev i går, har den danske regjeringen lansert en omfattende plan for å bli kvitt problemene i det de betegner som gettoområder.
Planen inneholder flere dramatiske forslag, som dobbel straff for forbrytelser begått i området, ta barnetrygden fra foreldre som ikke vil sende barn i barnehage og å kaste ut hele familien til en kriminell.
– De må ha enorme utfordringer når de er villig til å innføre den typen tiltak, sier byrådslederen, som reagerer svært negativt på at det er befolkningen som gjøres til problemet og skal straffes hvis de ikke gjør som staten sier.
– Hvilken stolthet er det mulig å bygge opp i et område som blir omtalt slik, spør han og er også kritisk til tenkningen i planen.
– Norge er en rettsstat. Å innføre kollektiv avstraffelse ved for eksempel å kaste ut en hel familie av hjemmet sitt hvis én har begått en kriminell handling, er noe jeg på ingen måte ville kunnet stille meg bak.
Han er ikke imponert over at Aps søsterparti, Socialdemokratiet, i hovedsak støtter planen.
– Det blir ikke bedre av den grunn. Jeg tror ikke drastisk stigmatisering bidrar til integrering. Mette Fredriksen (leder i Socialdemokratiet, red.anm.) må gjerne komme til Oslo for å se hvordan vi gjør det.
- Bakgrunn: Den danske gettokrigen
Store utfordringer i Oslo
Johansen sier at Oslo skiller seg fra andre skandinaviske storbyer ved at svært mange, også 60 prosent av innvandrerne, eier sin egen bolig. Ifølge Johansen er også flere innvandrere i arbeid i Norge.
Samtidig legger han ikke skjul på at Oslo har store utfordringer, og at det finnes områder med mange innvandrere og et høyt nivå på arbeidsledighet, barnefattigdom og andre sosiale problemer.
– Men da er vår tilnærming å se på helheten i området, både det fysiske, sosiale og strukturelle, ikke bare på kjennetegn ved befolkningen, sier han og henviser blant annet til satsingen i Groruddalen.
Han trekker også frem tiltak som gratis kjernetid i barnehagen, flere lærere på utsatte skoler og gratis aktivitetsskole.
– Å få folk gjennom utdanningsløp så de kommer i arbeid, er helt vesentlig. Og at det skal være trygt å vokse opp, også der det bor folk med lave inntekter.
– Det er vel det danskene også vil oppnå?
– Jo. Men vi har en annen tilnærming. Bare bruken av ordet getto viser en annen holdning til å stemple mennesker, sier han, og har liten sans for danskenes bruk av tvang og straff for å få ettåringene i barnehage.
– Vi driver aktiv rekruttering og forklarer hvorfor barnehage er viktig. Jeg har liten tro på tvang, særlig mot enkeltgrupper.
Som Johansen påpeker, har Oslo langt færre utleieboliger enn for eksempel København. Til gjengjeld har de fleste av dem vært konsentrert på østkanten. Kommunen har de siste årene aktivt kjøpt seg opp andre steder i byen.
– Vi har fått kritikk for at det er blitt for dyrt. Men det er en klok måte å fordele befolkningen bedre på.
– Samtidig har Oslo, etter årevis med debatt, nå 45 grunnskoler der flere enn 6 av 10 er minoritetselever. Er politikerne handlingslammet?
– Isolert sett er det en utfordring med for høy konsentrasjon. Vi prøver å legge nye skoler i randsonene mellom ulike boligområder. Jeg tror ikke bussing er løsningen.
– Men skjevheten forsterker seg bare på videregående skoler?
– Ja. Det har oppstått et stort skille mellom skolene. Noen mener vi bør fjerne det karakterbaserte opptaket. Men det vil hindre flinke elever i drabantbyene i å søke seg til byskolene.
– Når det gjelder gjenger er vel Oslo i ferd med å ta etter København?
– Vi ser en økning i gjengproblemene nå, men det er bedre enn det var i 2005. Men gjengene må knekkes fra toppen med knallhard politiinnsats. Det er den eneste løsningen.
