Fargedesigner: – Bjørvika er som å se inn et evig regnvær

Oslo er i ferd med å bli en saus av stål, glass og betong, og Bjørvika fremstår som en grøt av grått.

– Jeg er ikke imot samtidsarkitektur, den har masse positive kvaliteter. Det jeg reagerer på, er fargebruken på arkitekturen. Her har utbyggerne bommet totalt på fargebruken og lokal forankring i prosjektene.

Kraftsalven kommer fra fargedesigner Dagny Thurmann-Moe. I Aftenposten mandag kommer hun med kraftig kritikk av samtidsarkitekturen som reises i hovedstaden. Forfatter av boken Farger til folket og tidligere kreativ leder for Fargerike, mener Oslo er i ferd med å miste sin identitet.

• LES OGSÅ: Disse boligene skal redusere stress

Hun mener spesielt Bjørvika, et av de mest prestisjefylte byutviklingsprosjektene i hovedstaden, er i ferd med å bli en saus av stål, glass og betong.

– Alle bymiljøer bør ha en lun og god stemning, hvor det er godt å være. Jeg ser ingen fordel ved å lage sterile og uvennlige miljøer. Når stadig flere flytter inn til byen, er det viktig at omgivelsene ikke fremstår som ugjestmilde, sier hun.

En grå mur

Under Aftenpostens byutviklingskonferanse på Sentrum Scene onsdag vil fargedesigneren vise flere eksempler på at en grå mur er i ferd med å bli reist i Oslo.

– Sørenga lider under mangelen på en helhetlig fargeplan. Dette blir som å se inn i evig regnvær, sier hun.

Nylig hadde A-magasinet et intervju med Anne Beate Hovind, som skal være prosjektleder når de store Bjørvika-aktørene går sammen for å sørge for at bydelen ikke bare blir stål og glass, men også tilbyr gode fellesrom for dem som bor og jobber der.

Her uttalte hun at utbyggerne ikke hadde noen «gamle, nydelige bygg å lene seg på» da området ble utviklet. Dette mener Thurmann-Moe er feil.

– De har hatt masse ting de kunne ha spilt på. Du har det vakre Havnelageret, tollboden, Tollbugata, gamlebyen, Grønland, de eldste bygningene i Oslo ligger i umiddelbar nærhet. Overalt er det masse farger som de kunne dratt inn i dette prosjektet og dermed skapt en bydel som hadde blitt harmonisk i forhold til hva som var her før, sier hun.

Viktig kulturarv

Thurmann-Moe mener den fargerike delen av gamle Oslo er en viktig del av norske kulturarv. Dette hensynet ivaretar ikke nye Bjørvika.

Fargedesigneren kaller byggene som nå reises rett bak Operaen, for pregløse og uestetiske.

– Operaen er mindre synlig enn den ville ha vært hvis byggene hadde vært fargesatt, sier Thurmann-Moe.

Hun viser til internasjonal forskning, blant annet publisert i boken Cognitive Architecture: Designing for How We Respond to the Built Environment, som viser at ny, moderne arkitektur bidrar til økt puls, mer stress og innadvendthet, mens bygninger med farger har motsatt effekt.

Dette blir også bekreftet av arkitekturpsykolog Eirik Glambek Bøe.

– Vi trenger sterkere føringer på bruken av farger og harmoni i alle nye byggeprosjekter. Jeg sier ikke at vi bare skal oppføre klassiske bygninger, men jeg mener vi må bli flinkere til å fokusere på hva som er byens egenart, sier hun.

Designeren mener farger og identitet er blitt ofret til fordel for jaget etter å lage de mest spennende signalbyggene, bygge størst og høyest, og oppnå best mulig kvadratmeterpris.

– Det er ingen som snakker om den estetiske planen, personligheten og identiteten til et område, og hva som skaper gode menneskeorienterte miljøer, sier Thurmann-Moe.

Avviser kritikken

Urbanium AS er den største eieren i Sørenga Utvikling KS som siden 2007 har utviklet og bygget ut Sørengautstikkeren i Bjørvika. Daglig leder Espen Pay kaller kritikken fra Dagny Thurmann-Moe for fullstendig misforstått.

– Hos oss er det masse farge. De få som kommer med disse påstandene, har neppe vært på Sørenga – og da mener jeg å ha spasert der i ro og mak, mellom husene, sett på variasjonen i arkitekturen helt ut til tuppen og inn igjen, sier Pay.

• LES OGSÅ: Erling Dokk Holm: – Plasseringen av Operaen var en genistrek

Han viser til at det utvendig er benyttet samme tegl i alle kvartaler, og at dette varierer i farge, avhengig av sollyset og fargen på sjøen og himmelen. I tillegg påvirkes inntrykket av variasjon i farger på vinduer og mørtel.

– Innvendig i kvartalene er det stor grad av variasjon i farger og materialbruk. Vi har skapt et rolig element mellom Akershus festning på den andre siden av vannet, og Ekebergåsen bak oss, sier Pay.

– Hva er din kommentar til at hele Bjørvika er i ferd med å bli en saus av stål, glass og betong?

– Jeg kjenner meg dessverre ikke igjen i denne påstanden. Vi er opptatt av å bruke varige materialer som tegl, og vi liker og benytter farger, da på et nivå som står seg over tid, for eksempel slik det er i Ullevål Hageby. Jeg vil tro at det for alle utviklerne i Bjørvika er et ønske å skape noe som er i tiden fremfor å følge farger på eldre murgårder i Gamlebyen og Grønland, sier han.