Bekymret for hvordan spionsaken påvirker norsk-russisk samarbeid i nord: – Det største tilbakeslaget jeg har opplevd
KIRKENES (Aftenposten): Frontene er kjøligere enn på lenge mellom Oslo og Moskva. Flere gir uttrykk for at spionsaken kan utfordre det nære forholdet som er etablert mellom lokalmiljøene i Øst-Finnmark og på Kolahalvøya.
Tirsdag kveld: 25 fotballspillere i 13–14-årsalderen fra russiske Torpedo Nikel og Kirkenes IF møtes til trening og vennskapskamp på kunstgresset i den gigantiske Barentshallen.
Et tegn på at nesten 30 års forbrødring etter Jernteppets fall fortsetter ufortrødent i lokalsamfunnene på begge sider av den 196 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland.
– For oss er det en utrolig opplevelse å få komme hit og spille fotball med våre naboer i en så fin hall. Guttene liker å spille på kunstgress og stor bane. Vi kan bare drømme om slike forhold hjemme, sier trener Sergej Vasiljevitsj Stepanskoj.
– Fjerner fordommer og hindrer konflikter
Både han og representanten for laget fra Kirkenes, journalisten Atle Staalesen, roser kameratskapet som oppstår mellom både spillerne og trenerne.
– Dette er folk-til-folk-samarbeid av beste sort og noe som effektivt fjerner fordommer og hindrer konflikter, sier ordfører Rune Rafaelsen (Ap) som følger treningen og kampen fra sidelinjen i hallen.
- Har du tips i denne saken? Kontakt oss via den krypterte meldingstjenesten Signal på 97042342 eller 91164210
Men spionanklagene mot den tidligere grenseinspektøren Frode Berg, som er fra Sør-Varanger, kaster nå lange, truende skygger over det nære og varme samarbeidet i regionen, og i lokalsamfunnet er det mange som holder pusten.
– Hva skal vi finne på her hvis Russland finner på å stenge grensen, spør en person som er aktiv i det sivile samarbeidet med nabolandet.
Han ønsker ikke å la seg eller organisasjonen han representerer, identifisere.
Ordfører Rafaelsen vil ikke ta ordet krise i sin munn, men uttrykker seg slik:
– Spionsaken mot Frode Berg er det største tilbakeslaget jeg har opplevd her lokalt i naboskapet med Russland. Vi har hatt medvind inntil annekteringen av Krim i mars 2014, men saken med Frode kan bli en belastning, sier han.
Samtidig understreker at han samarbeidet foreløpig ligger an til å fortsette som før.
Var grensenedbyggende aktivist og kurer
Frode Berg har i flere år vært en kjent person i lokalmiljøet. Han har jobbet på frivillig basis for Røde Kors, vært styremedlem i selskapet Pikene på broen og har fått innvilget pengestøtte til flere prosjekter fra Barentssekretariatet – og vært en forkjemper for bedre samarbeid over grensen.
Søndag erkjente han via sine advokater å ha tatt kuréroppdrag for den norske etterretningstjenesten. Da hadde han vært fengslet i fem måneder i Moskva, anklaget for spionasje mot russiske atomubåter.
Mange i Kirkenes uttrykker skuffelse og forbauselse over at nettopp den tidligere grenseinspektøren, med sin bakgrunn og sitt engasjement, nå er blitt avslørt som en mulig agent.
– Ja, jeg er skuffet over Frodes personlige valg, men ikke nedslått, sier russiske Luba Kuzovnikova som er kunstnerisk leder ved kurator- og produsentkollektivet Pikene på broen og prosjektrommet Terminal B.
41-åringen vokste opp i den lukkede byen Severodvinsk ved Kvitsjøen, der Russland i årevis har produsert noen av sine mest avanserte atomubåter. Hun flyttet til Kirkenes i 2006.
Opplever hans engasjement som ekte
Kuzovnikova understreker at hun ikke er bekymret for at Berg har brukt sitt styreverv i aksjeselskapet Pikene på broen i forbindelse med sin påståtte virksomhet for E-tjenesten. Selskapet har et årsbudsjett på 10–12 millioner kroner, hvorav det meste brukes til samarbeidsprosjekter med russiske partnere.
– Jeg opplever hans personlige interesse og engasjement for å skape et bedre forhold mellom folk i Norge og Russland som intenst og ekte. Forhåpentlig kommer Frode tilbake snart, sier hun.
Samtidig er hun redd for at russiske interesser kan bruke spionsaken som et påskudd for å påstå at det sivile samarbeidet i regionen kan være en fordekket etterretningsoperasjon.
– Det begynte mediene i Moskva å påstå allerede i desember, rett etter arrestasjonen. Men vi har ikke hørt slike påstander i nord, svarer hun.
– Flere vegrer seg for Russlands-reiser
Journalisten Thomas Nilsen i The Independent Barents Observer opplevde 8. mars i fjor å bli avvist av russiske grensevakter på Storskog. Han fikk vite at FSB hadde nektet ham adgang av hensyn til Russlands sikkerhet. Nilsen sier at han opplever at flere nordmenn i området vegrer seg for å reise til Russland, og at dette virker gjensidig.
– Saken skaper enda mer usikkerhet på russisk side. Det er all grunn til å frykte at det blir mindre kontakt mellom folk over grensen, og at kontakten blir mer usikker, legger han til.
Nilsen påpeker at det ikke er noe nytt i at FSB anklager det folkelige samarbeidet over grensen for å være et dekke for spionasje.
– Det opplevde vi på 1990-tallet i Bellona, med Aleksandr Nikitin-saken. Han ble først tiltalt og senere frikjent for spionasje. Da ble det sagt fra FSBs side at Bellona opererte i Russland under dekke, men egentlig var der på vegne av CIA, sier Nilsen.
Blir brukt til propaganda
Både Nilsen og Kuzovnikova peker på at Frode Berg-saken er blitt brukt på propagandamessig måte av russiske medier. Kuzovnikova forteller selv at hun ble intervjuet av den store russiske TV-kanalen NTV få dager etter arrestasjonen i desember.
– Mine egne ord om ham som Russlands-venn og en av de fremste ambassadørene for samarbeid over grensen, var det eneste de brukte fra et Skype-intervju på 15 minutter. Fra studio ble det lagt til at «nå må folk være forsiktige, for alle vennlige nordmenn som fremstiller seg som aktive i grensesamarbeidet kan ha en dobbel funksjon».
Dette ble vist i et søndagsprogram som gjennomgikk ukens viktigste nyhetssaker – et program med skyhøye publikumsratinger i Russland.
– Vil fortsette vårt arbeid
Barentssekretariatet i Kirkenes deler årlig ut ca. 30 millioner kroner til prosjekter mellom norske og russiske organisasjoner og grupper. I 2016 førte dette til at 35.000 nordmenn og russere deltok i over 200 ulike samarbeidsprosjekter.
– Vi kommer til å fortsette vårt arbeid for å bygge broer mellom folk, og ser ikke at spionanklagene har ført til noen vanskeligheter i den sammenheng. Samarbeidet fortsetter som før, sier daglig leder Lars Georg Fordal i sekretariatet.
Aftenposten har forsøkt å få en kommentar til denne saken fra den russiske generalkonsulen i Kirkenes, Sergej Sjatunovskij-Byurno. En ansatt ved generalkonsulatet forklarer at generalkonsulen ikke ønsker å gi noe intervju om Frode Berg.
– Det er ikke Utenriksdepartementet som håndterer denne saken, og vi har heller ikke fått noen direktiver fra Moskva om dette. Vi er opptatt av å bygge broer mellom folk, svarer vedkommende.
Utenriksdepartementet opplyser at de behandler saken rundt Frode Berg som en konsulær sak, og Forsvarsdepartementet har så langt avvist å kommentere hvilken eventuell rolle E-tjenesten skal ha hatt i saken.
