93-åring måtte vente fem måneder før innvilget sykehjemsplass ble en realitet. – Uakseptabelt, sier pasientombud

– Helt uakseptabelt, sier pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus. Frogn kommune satte 93-åring på venteliste i fem måneder etter at hun ble innvilget sykehjemsplass.

93-åringen måtte vente lenge før fast plass på Ullerud Helsehus ble en realitet.

– Denne armen er ikke blitt bra. Jeg er litt handikappet.

En 93 år gammel Drøbak-kvinne sitter ute i sommervarmen utenfor Ullerud helsebygg i Drøbak. Hun viser frem armen som ikke er blitt som den var før det stygge fallet, et fall som førte til at hun samtidig brakk lårhalsen.

Hun beveger seg forsiktig rundt med rullator og er veldig oppmerksom på alle ujevnhetene rullatoren triller over. Hun vil nødig falle igjen. Det har hun gjort litt for mange ganger de siste årene – og var en av flere årsaker til at hun før jul søkte om sykehjemsplass.

Fikk vedtak om plass i januar

«Du er innvilget en langtidsplass i institusjon.»

4. januar sendte Frogn kommune et brev til Drøbak-kvinnen hvor den slo fast at «en langtidsplass i institusjon er det som skal til for å dekke dine behov på en faglig forsvarlig måte».

«Søknadskontoret vil ta kontakt med deg så snart det blir ledig plass», skrev kommunen.

Nytt regelverk: to løp

Tidligere har det vært slik at de som har vært så pleietrengende at de har kvalifisert til institusjonsplass, har fått vedtak om det og umiddelbart fått plass. Høyre/Frp-regjeringen endret lovverket. Regjeringen mener den har styrket retten til en sykehjems- eller heldøgnsplass, men har lagt opp to løp. De som innvilges sykehjemsplass, ble fra 1. juli i fjor delt i to grupper.

  • Dersom eneste forsvarlige tilbud er sykehjemsplass, skal det gis umiddelbart, om nødvendig kjøpes privat eller i en annen kommune.
  • Dersom man kvalifiserer til å få plass, men likevel kan få et annet forsvarlig tilbud i påvente av ledig plass, kan man bli satt på venteliste.

Ventet spent på postbudet

– Jeg var spent hver gang postmannen kom, sier 93-åringen, som fra tidlig i januar ble satt på venteliste.

Postbudet kom og gikk i hele januar, februar, mars, april og mai uten brev om at flyttingen til Ullerud Helsebygg gikk i boks. I mellomtiden fikk hun gjentatte korttidsopphold på Ullerud og hjelp av hjemmetjenestene. Seks uker hjemme og to uker på institusjon var mønsteret.

– Jeg vil jo helst bo hjemme, sier hun, men gir inntrykk av at hun innser at sykehjemmet vil gi henne bedre trygghet.

Og fredag 1. juni, mens hun er på korttidsopphold på Ullerud og samme dag som Aftenposten har dukket opp for å sette søkelys på sykehjemskøen i Frogn, får hun nyheten om at nå er det en plass til henne.

Drøbak-kvinnen vente lenge på plass her, på Ullerud sykehjem i Drøbak.

Pasientombud: Helt uansvarlig

Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, reagerer sterkt på at 93-åringen ble satt på venteliste i fem måneder.

– Helt uakseptabelt, sier hun, men legger til at det selvsagt avhenger av hva slags tilbud hun har hatt i mellomtiden.

Likevel mener hun det er uverdig at en 93-åring skal leve med en slik usikkerhet så lenge. Hun legger også til at hun ikke tror det var slik helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mente ordningen skulle praktiseres da regelverket ble endret.

– Det som bekymrer oss, er at mange tror de har fått oppfylt en rett når de settes på venteliste og derfor ikke engang tenker på å klage, sier Kristensen.

Hun presiserer at «hvis man har fått plass på en venteliste, har man faktisk krav på en sykehjemsplass».

De sykeste rykker frem i køen

93-åringen i Drøbak var er 1 av 1420 som ved utgangen av mars sto på venteliste i Helsedirektoratets første opptellingen av pasienter i sykehjemskø. I hjemkommunen Frogn var hun 1 av 14.

– Det er de med størst behov som prioriteres først, opplyser Ane Nordskar, daglig leder for Ullerud Helsebygg.

Hun poengterer at det altså ikke er hvor lenge man har ventet som avgjør hvor raskt man rykker frem i køen.

– Ventetiden for å få plass har i en periode vært litt lengre enn vi er komfortable med, sier Fritz Solhaug, kommunalsjef for helse, omsorg og velferd i Frogn kommune.

Han sier ordningen med venteliste gjør at mange oppfatter seg som prioritert, for så å oppleve at de ikke er det.

– Det er viktig å understreke at de som står på venteliste, har et forsvarlig tilbud, sier han og opplyser at det kan være i eget hjem og/eller ved bruk av korttidsplass.

– Det er nasjonale myndigheter som har valgt å innrette regelverket slik, sier han.

Hele fjerde etasje på Ullerud Helsehus står tom.

30 ubrukte plasser i Frogn

Det paradoksale i Frogn er at en hel etasje med 30 plasser i Ullerud Helsebygg står ubrukt. Kommunen sier de bevisst la opp til overkapasitet da helsebygget ble oppført og har ikke bemannet etasjen ennå. Den er planlagt tatt i bruk i 2019. Plassene her har derfor vært til liten hjelp for 93-åringen, som ikke ønsker å stå frem med navn og bilde i avisen.

Solhaug og Nordskar forteller at kommunen mangler heldøgns omsorgsboliger for andre enn unge brukere og demente. Ellers opplyser de at ca. halvparten av dem som står i sykehjemskø i Frogn, har sykehjemsplass i en annen kommune, men har meldt flytting nærmere pårørende i Drøbak.

Fritz Solhaug og Ane Nordskar viser frem en liten stue i Ullerud Helsebyggs ubrukte etasje.

Kalte lovendringen «keiserens nye klær»

Pasient- og brukerombudet advarte Regjeringen mot å sette sykehjemssøkere på venteliste og mente det ikke var behov for noen presisering av retten til plass. Den eksisterte fra før, mente ombudet. Kollegiet av pasient- og brukerombud på landsplan mente at ventelistene kunne skape en uklar rettstilstand for pasientene. Da Regjeringens lovendring forelå, kalte Kristensen forslaget for «keiserens nye klær».

– Det kan jeg gjerne gjenta, sier hun.

Ombudet forteller at hun har hørt om kommuner som utsetter saksbehandlingen når de vet at de ikke har ledige plasser. Hun oppfordrer folk som blir satt på venteliste i lang tid, om å kontakte ombudet. Ellers minner hun om at de som får avslag på sykehjemsplass, ofte får medhold når de klager.

Eldrestatsråden vil ikke felle noen dom

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) vil ikke si noe konkret om hvor lenge det er akseptabelt å stå på venteliste.

– Kortest mulig. Jeg kan ikke definere og si én uke, to uker – eller en måned. Dette må vi se på nå, sier hun.

Michaelsen viser til at Norge fikk den første oversikten over ventelistene i midten av mai, men at hun ikke vet noe om hvor lenge de som står i køen, har stått der.

Konfrontert med opplysningen om at en Drøbak-kvinne ble tildelt plass ved årsskiftet og sto i kø ut mai, sier Michaelsen at «det høres lenge ut».

– Jeg kan ikke si noe mer enn det, sier hun.

Interesser i eldreomsorg? Her kan du lese mer