Som nordmann er jeg stolt av mitt eget land, Norge

Har vi egentlig så mye å lære fra fjerntliggende land og kulturer?

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Undertegnede har late feriedager i Phuket i Thailand, som så mange andre nordmenn på denne tiden.

Buddhismen står sterkt i dette landet, og kjærligheten og respekten som thaiene viser ovenfor kongefamilien er både fascinerende og spesiell.

Det som dermed slår meg er hvor «hellig» mange av mine landsmenn plutselig blir når de besøker land hvor religionen og kulturen står sterkt. Man oppsøker hellige steder, bukker og neier, ofrer og gjør noen religiøse øvelser – for man må jo vise respekt, ikke sant?

Les også

Tre nye bøker: Kva er det norske, og er det eigentleg viktig i vår tid?

Derimot gir mange blanke i sin egen norske kristne kulturarv når de er tilbake i gamlelandet. Kristendommen er ikke «in», den er gammeldags og utgått på dato. I tillegg er den visst kvinnediskriminerende og full av homofobi etc.

Det kan være kjekt å oppleve nye steder og kulturer – men jo mer jeg har reist og jo eldre jeg har blitt, vil jeg bestemt hevde at min egen norske kultur knuser de aller fleste! Har vi egentlig så mye å lære fra fjerntliggende land og kulturer?

Dette kan selvsagt ha å gjøre med vårt solide økonomiske system. Norge har verdens beste velferdsordninger, og vårt politiske system er gjennomsyret av ekte demokrati hvor folk har medbestemmelse gjennom frie valg og ytringsfrihet.

Det sies jo at borte er bra, men hjemme er best. Å vende nesen tilbake til Bergen er å komme tilbake til et samfunn som slår knockout på de fleste andre på vår klode. Jeg er stolt av å være nordmann, å kunne få bo og fungere i et fantastisk land. Uten å være religiøs mørkemann, er jeg allikevel glad i mine norske røtter – med den kristne kulturarven. Den er verdt å forsvare og ta vare på.

Det multikulturelle forsøket som venstresiden i norsk politikk krampaktig har forfektet i tiår blir for meg mer og mer uspiselig. Norge trenger ikke mer innflytelse fra all verdens fjerne kulturer og religioner. Vi skal heller forfekte og være stolte av vårt eget norske.