Vil bygge færre nye boliger i Oslo

Rødt ønsker ikke å skjerme de omstridte småhusområdene vest for Majorstua. Men for boligeiere som frykter utbyggeres planer andre steder, kan et kommende kompromiss med byrådet være bedre nytt.

Det bygges høyt og tett i Bjørvika, men flere andre steder i byen planlegges det mer storstilt bebyggelse enn dette. Det er ikke etter smaken til Siavash Mobasheri og Eivor Evenrud.
  • Christian Sørgjerd

I Bjørvika er de nye boligkvartalene mot sjøen i ferd med å reises i inntil 10 etasjer. Ved Økern og flere andre steder i den såkalte Hovinbyen ønsker utbyggere opp mot det dobbelte, altså tette kvartaler og inntil 20 etasjer.

– Det får ikke vår stemme.

Det slår Eivor Evenrud fast. Hun er Rødts gruppeleder i bystyret. I byutviklingsspørsmål er det radikale partiet nærmest konservativt:

  • De ønsker lavere tomteutnyttelse og en kraftig høydebegrensning, hovedregelen bør være maks fem etasjer. Bolighøyblokker bør bare tillates frittstående, med store grøntområder rundt.
  • Samtidig ønsker de at kommunen skal spille en langt mer aktiv rolle i planlegging av hvor det skal bygges, hva som skal bygges og når det skal skje, slik det historisk er blitt gjort.

– Vi vil endre retningen som har vært de siste 20 årene. Kommunen bør ta tilbake makten over byutviklingen, det er ikke utbyggerne som skal få sette premissene, mener Siavash Mobasheri, leder i Rødt Oslo.

Les også

KOMMENTAR: «Villaeiere i Oslo bør få fred nå», mener Andreas Slettholm

Stemmer for færrest boliger

Prinsipielt støtter Rødt høyt tempo i boligbyggingen. Men da Obos før valget talte opp hvilke partier som hadde stemt for flest boliger, havnet Rødt sist. Obos-sjef Daniel Siraj karakteriserte partiet som «den største sinken når det gjelder å få bygget nye boliger».

De forsvarer seg med at man ikke kan ofre kvalitetskrav selv om boligprisene er høye.

– Det bygges ofte høyt, tett og mange små boliger. Men flest mulig boenheter er ikke et mål. Vi vil ha gode bomiljøer, sier Evenrud.

I juni vedtok bystyret, etter forslag fra henne, at det i Hovinbyen skal arbeides for mer variert sammensetning, slik at området også får rekkehus og tomannsboliger, samt tradisjonelle lave bykvartaler.

Det var en sjelden seier for partiet.

Les også

LES OGSÅ: I omstridte byggesaker går byrådet til Frp og Høyre for å få flertall

Intet bredt kompromiss

Tradisjonelt har det vært bred enighet i byutviklingen, få har brydd seg om hva Rødt mener. Den enigheten er brutt med konflikten om bymessig utvikling av småhusområder, som de borgerlige nå er imot.

Byrådspartiene trenger Rødts støtte for å få gjennom forslaget sitt til ny kommuneplan. Da den nåværende planen ble vedtatt, stemte Rødt – som eneste parti – imot helheten.

Det har vært dialog gjennom våren. Mobasheri opplever at byrådet et godt stykke på vei har kommet dem i møte.

– Det virker som byrådet har lest høringsuttalelsen vår godt, sier han.

Blant annet foreslår byrådet at det i fremtiden ikke skal være tillatt med uteområder og soverom i det som kalles rød støysone, og de konkretiserer løftet om prøveforsøk med ikke-kommersielle boliger. Det vil også bli stilt strengere krav om helhetlige planer før utbyggere slipper til.

Les også

Beboere ble lovet reell medvirkning. Nå vil kommunen ha seks etasjers blokk der huset hans står.

Vil ikke skjerme Smestad

Flere omstridte småhusstrøk er foreslått skjermet av byrådet. I praksis står bare ett igjen: Smestad. Det støtter også Rødt, og det har dermed flertall i bystyret.

Mens andre partier først vil utvikle de store transformasjonsområdene i Hovinbyen, argumenterer Rødt motsatt: begynn med de bynære strøkene i vest, hvor infrastrukturen allerede er på plass.

– Det er mye luftforurensning og stor gjennomfartstrafikk i mange av områdene østover. Kollektivnettet er også tyngre belastet, det har mindre ledig kapasitet, sier Mobasheri.

De mener den tettbygde byen bør utvides vestover fra Majorstuen. Selv om de prinsipielt mener kommunen bør kunne ekspropriere for å sikre fortgang og helhetlig utvikling, insisterer de på at utvikling kan skje uten å overkjøre eksisterende beboere.

– Vi ønsker ikke at det skal bygges høyt og tett. Står det eneboliger der fra før, bør det ikke være 10 etasjers blokker som bygges. Men kanskje kan man bygge rekkehus eller andre typer boliger. Det må være en planlagt, sammenhengende bystruktur, sier Evenrud.