Mange prøver å fattigsliggjøre Finnmark og finnmarkingene | Kurt Mosbakk

Jeg har hatt stillinger og verv i andre deler av landet, og det er vanskelig å kjenne seg igjen i de fattigsliggjørende beskrivelsene av Finnmark, skriver tidligere fylkesrådmann. Bildet ble tatt forrige uke, fra bredden av Varangerfjorden med Bugøynes over på andre siden.

Finnmarkingene fortjener ikke å bli karakterisert som en slags fattiglemmer av sine landsmenn lenger sør.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
 Jeg har hatt stillinger og verv i andre deler av landet, og det er vanskelig å kjenne seg igjen i de fattigsliggjørende beskrivelsene av Finnmark, skriver tidligere fylkesrådmann. Bildet ble tatt forrige uke, fra bredden av Varangerfjorden med Bugøynes over på andre siden.
Kurt Mosbakk

Debatten om regioninndeling i nord bekrefter stadig at det hverken juridisk, politisk eller på andre måter vil være riktig å påtvinge Finnmark en sammenslåing med Troms. Men det er ett moment jeg synes det er viktig å sette fingeren på i forbindelse med noen av innleggene i denne debatten.

Fattigsliggjøring

Det er at mange prøver å fattigsliggjøre Finnmark og finnmarkingene. Både en del fremtredende politikere og deler av pressen tar som utgangspunkt at Finnmark ikke er i stand til å takle store oppgaver, at det faglige grunnlaget i fylket vil være for lite til å følge med i tiden og til å være tilstrekkelig fremtidsrettet.

Etter å ha arbeidet i Vadsø i bortimot 12 år og med hele fylket som arbeidsplass, er det vanskelig å kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Jeg har også hatt stillinger og styreverv i andre deler av landet, noe som gir meg bakgrunn for å vurdere det faglige miljøet i Finnmark opp mot det som er tilfelle ellers i landet.

Les også

– En tvangssammenslåing vil oppleves som et nytt overgrep mot Finnmark

Et godt og høyt fagmiljø

På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det har vært vanskeligere å utvikle et godt og høyt fagmiljø i Finnmark enn det i mange sammenhenger er andre steder. Kanskje er noe av det som særpreger Finnmark at det tenkes på andre måter enn hos mange andre på grunn av ulikheter i tradisjoner, arbeidsliv, historie, geografisk beliggenhet og et mangfold i språk og levevis.

Det er disse forskjellene som ofte ikke forstås av andre, og som skaper både misforståelser og forhastede slutninger hos dem som ikke har opplevd det.

Hverken i statlige eller fylkeskommunale etater opplevde jeg at manglende fagkunnskap sto i veien for å finne gode løsninger på de oppgavene vi hadde. Det jeg derimot opplevde, var en vilje og en evne til å tenke nytt, til å prøve seg på nye oppgaver og finne nye løsninger.

Les også

Hvorfor skal finnmarkingene godta tvang når rogalendingene slipper? | Trine Eilertsen

Tapping av fagkunnskap

Det triste er at staten gjennom mange år har gjort sitt beste for å flytte fagkunnskap ut av fylket, særlig ut fra Øst-Finnmark – et viktig grenseområde som utgjør et areal på størrelse med et par-tre fylker i Oslo-området.

Denne politikken har skapt usikkerhet hos mange, men finnmarkingene har alltid hatt evne til å stå han av og komme videre. De vil nok ikke gi seg denne gangen heller, og en får håpe at de sentrale kreftene tar til vettet.

Finnmarkingene fortjener iallfall ikke å bli karakterisert som en slags fattiglemmer av sine landsmenn lenger sør. Derfor håper jeg at debatten om fylket får en annen vinkling enn de dårlige eksemplene vi har sett til nå.