Vi støtter Greta

Greta vil ha klimahandling. Kan norske politikere vise veien med Svalbard?

 KLIMA: Vi støtter Greta på at politikerne gjør for lite for de unges framtid, skriver innsenderne.
  • Kaia E. Lehmann og Lea T. Knutsen
    elever Amalie Skram videregående skole
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Greta Thunberg er en 15 år gammel skolejente som streiker i protest mot en alt for
svak klimapolitikk i Sverige. Hun satt foran den svenske parlamentsbygningen
og protesterte, og har fått stor støtte i både Sverige og Norge, og internasjonal dekning i media. I solidaritet med Greta arrangerte Natur og Ungdom nasjonal skolestreik forrige fredag.

Sammen med mange unge er Greta fortvilet over at politikerne ikke tar nok grep. Politikerne skriver under på internasjonale klimaavtaler som Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, uten at de følger opp med konkrete tiltak.

Nå må ord bli til handling. Men hvor kan vi starte?

Kan vi bruke en smeltende Svalbard som et prakteksempel for norsk klimahandling på en internasjonal scene? I fjor sommer dro vi, to elever på Amalie Skram VGS, til Svalbard sammen med et tverrfaglig forskerteam ledet av Universitetet i Bergen. Oppgaven vår var å intervjue lokalbefolkningen om deres synspunkt på klimaforandringer. Inntrykket vi satt igjen med var at de fleste var engasjerte i klimatemaet. Svalbard et av stedene i verden som kjenner sterkest på klimaforandringene.

En dag møtte vi en engasjert lokal mann på hovedgaten i Longyearbyen. Han hadde bodd på øyen i over 15 år, og kunne vise oss forandringer han hadde sett med egne øyne. Han pekte ut mot fjorden og fortalte at det ikke hadde vært havis på over 10 år. Derfor er det nå umulig å kjøre snøscooter over til Barentsburg, slik som de kunne før. Han tok oss også med bort til en barnehage, og viste hvordan deler av gjerdet hadde blitt skjøvet opp i været av den smeltende tundraen.

Han kunne også fortelle om økt rasfare, som bekymret befolkningen. Når klimaforandringene er såpass synlige på den nordligste øygruppen i Norge, hvorfor klarer ikke de norske politikerne å se at dette er noe de bør ta på alvor?

Svalbard kan også sitte på deler av løsningene – hvis politikerne vil. Vi mener at
Svalbard kan være et norsk innovasjonsfyrtårn for bærekraftig energiproduksjon i
fremtiden. Lenge har kulldrift dominert som hovednæring og energikilde på
øygruppen – den skal nå avvikles. Dette skaper en åpning for en ny, bærekraftig
energidrift.

Les også

Den grønne revolusjonen i Sør-Afrika

Det vil bli et større energi- og infrastruktursbehov på Svalbard i framtiden. Dette skyldes økende turisme og planer for en diger utvidelse av havnen i Longyearbyen. Energibehovet bør dekkes av fornybare løsninger, noe som også blir et konkret miljøvennlig tiltak i tråd med klimaforpliktelsene til Norge.

Etter studieturen vår på Svalbard, satt vi med dette inntrykket: For å skape en
bærekraftig framtid for Svalbard mangler det ikke på muligheter. Det er politisk
prioritering som må til.

Vi støtter Greta på at politikerne gjør for lite for de unges framtid. Norge har
forpliktet seg til å gjøre miljømessige valg i henhold til internasjonale klimaavtaler. Å ikke gripe muligheten Svalbard gir nå, vil skape et internasjonalt inntrykk om at
Norge ikke tar våre forpliktelser på alvor. Dette er også uansvarlig med tanke på
fremtiden til både nye generasjoner og de uten politisk stemmerett, som for eksempel Greta.

Ungdommer har også en plass i demokratiet i Norge. Vi har en rett til å bli hørt.

Publisert: