Satt i regjeringen som sendte kampfly til Libya: «Norge burde ikke deltatt» «Ikke en beslutning å være stolt av»
Jan Petersen som har evaluert norsk Libya-krigføring, har ingen mening om beslutningen var god. Men to av ministrene fra den gang er tydelige: Norge burde ikke deltatt. – Ikke en beslutning å være stolt av, sier tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete.
– Gitt det vi vet i dag om at dette ble en krig for regimeendring, burde Norge ikke deltatt i Libya-krigen, sier Audun Lysbakken til Aftenposten.
I 2011 var Lysbakken SV-nestleder og statsråd i den rødgrønne regjeringen som besluttet å bidra med norske kampfly for å beskytte sivile mot det libyske Gaddafi-regimet. I dag er han medlem av Stortingets utenrikskomité og vil dermed få rikelig anledning til å diskutere sin beslutning fra den gang.
Slapp 588 bomber
I løpet av våren og sommeren 2011 slapp norske kampfly 588 bomber i Libya. Dette var en tiendedel av den samlede NATO-innsatsen. «Et omfang som savner sidestykke i norsk historie», heter det i rapporten fra Libya-utvalget.
Bakgrunnen var et vedtak fra FNs sikkerhetsråd og frykt for at sivile ville lide i Gaddafi-regimets kamp mot opprørere under den arabiske vår.
Enig i kritikk
Lysbakken minner om at SV snudde allerede i mai 2011 og da ville hente flyene hjem igjen. 1. august ble det norske bidraget avsluttet. Han mener utvalgets rapport bekrefter at det var klokt.
– Jeg er også enig i kritikken som rettes mot beslutningsprosessen, sier han.
Utvalget kritiserer flere sider ved prosessen, blant annet at regjeringen ikke hadde en egen forståelse av situasjonen i Libya, men lente seg på FNs sikkerhetsråd og presseoppslag.
– Ikke stolt
Liv Signe Navarsete (Sp) var den gang som partileder en del av regjeringens indre krets. Hun har tidligere i år uttrykt anger over at det gikk for hurtig i svingene den gang.
– Beslutningen ble tatt altfor hastig, bekrefter hun nå.
Hun er imidlertid glad for at utvalget fastslår at avgjørelsen var innenfor konstitusjonelle og folkerettslige rammer.
– Men når man ser hvordan det er gått i ettertid, med Libya som et arnested for terrorisme, er ikke dette en beslutning å være stolt av, sier hun til Aftenposten.
Hun påpeker samtidig at det ikke er godt å vite hva som hadde skjedd om man ikke hadde grepet inn.
Ap-leder Jonas Gahr Støre var utenriksminister i 2011. Han sier til NTB at det er lærdom å trekke av Libya-prosessen og at utvalget har flere interessante forslag. Han mener Norge måtte stole på vurderingene fra FN og sikkerhetsrådet.
– Det var riktig å handle på det grunnlaget vi hadde da, sier han.
Han mener likevel det er grunn til å være kritisk til hvordan situasjonen utviklet seg.
– Det sviktet etter at det var over. Her hadde de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet et særlig ansvar, men også Norge har noe å lære av det, sa Støre da han torsdag ettermiddag kommenterte Libya-rapporten.
Petersen uten mening
Både Lysbakken og Navarsete var til stede da Jan Petersen, tidligere Høyre-leder og utenriksminister, torsdag la frem rapporten. Utvalgslederen vil ikke gå inn i en diskusjon om beslutningen var riktig eller gal.
– Om det var smart av regjeringen å ta denne beslutningen eller ikke smart, var ikke en del av mandatet, sier han til Aftenposten.
– Må skille mellom politikerne og soldatene
President i veteranforbundet NVIO, Dag-Magne Lunde, mener det er viktig at krigsdeltagelsen i Libya har vært gjennom en uavhengig gransking, ikke minst for soldatene som har deltatt i operasjonen.
– Men vi må skille mellom politikerne som har tatt avgjørelsen om å delta i krigen i Libya og soldatene som løser et oppdrag og gjør jobben de er blitt satt til å gjøre, sier han i en pressemelding.
– Nettopp derfor er det viktig at soldatene våre kan stole på at de avgjørelsene som blir tatt på politisk hold er grundig gjennomgått og begrunnet, så de ikke blir sittende igjen med en følelse av at de har vært med på noe de ikke burde vært med på, sier han.
