Aftenposten mener: Inviter Putin til Kirkenes

Russlands president Vladimir Putin har i løpet av det siste halvannet året besøkt både Paris, Berlin og Wien og hatt møte med USAs president i Helsingfors.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Neste høst er det 75 år siden styrker fra Sovjetunionen frigjorde Øst-Finnmark fra tysk okkupasjon.

Markeringen av hendelsen der over 2000 soldater fra Den røde armé ble drept eller skadet, er blitt en viktig tradisjon. Under 70-årsjubileet i 2014 deltok kong Harald, statsminister Erna Solberg (H) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Til 75-årsjubileet har Rune Rafaelsen (Ap), ordfører i Sør-Varanger, tatt til orde for at president Vladimir Putin bør inviteres.

Det har utløst en debatt.

Om Putin faktisk kan og vil komme, er langt fra sikkert. Å gå ut med en formell invitasjon uten at det er klarert med russiske myndigheter, er derfor en dårlig idé. Det er en prosess som i så fall bør gå gjennom UD, men aller først må Regjeringen vurdere om det i det hele tatt er ønskelig.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har uttalt at Putin må vise at han fortjener en invitasjon, med henvising til landets mange folkerettsbrudd. Senere har han gjort det klart at Norge ennå ikke har tatt stilling til et eventuelt besøk.

Å invitere Putin til Kirkenes har utvilsomt sine nedsider. Ingen kan forvente at det fører til en kursendring i Ukraina eller færre forsøk på å underminere demokratiske valg i Europa og USA. Snarere kan det bli brukt til å så tvil om Vestens evne til å stå sammen om blant annet Ukraina-sanksjoner. Besøket kan også bli utnyttet i propaganda som glorifiserer russisk historie. At også ukrainske soldater kjempet i Finnmark, blir neppe viet mye oppmerksomhet i Russland.

Likevel veier argumentene for at Putin bør inviteres tyngre. Det er et historisk faktum at sovjetiske styrker, mange av dem russere, frigjorde Øst-Finnmark og dro igjen. Jubileet er først og fremst en markering av en viktig og gledelig hendelse i forholdet mellom Norge og Russland. Det blir også det siste store jubileet med gjenlevende tidsvitner. Da er det naturlig at Russland får anledning til å delta på aller høyeste politiske nivå.

Det er heller ikke slik at en invitasjon vil skape voldsom harme hos våre viktigste allierte eller være helt uten presedens. Putin har i løpet av det siste halvannet året besøkt både Paris, Berlin og Wien og hatt møte med USAs president i Helsingfors.

Norge må aldri innta en naiv linje overfor Russland, slik Italia og Ungarn har gjort. Et besøk er ikke aktuelt dersom det følges av krav om at Norge gjør militære eller sikkerhetspolitiske innrømmelser.

Men vi er heller ikke tjent med å havne i motsatt grøft. Gjennom historien har Norge vist at det går an å ha dialog og godt naboskap med Russland samtidig som medlemskapet i NATO og vår plass i Vesten er uomtvistelig. Samarbeidet i nord og delelinjeavtalen er gode eksempler på det.

I en tid da de destruktive sidene ved russisk utenrikspolitikk er så fremtredende som nå, er balansegangen krevende. Men det har den i høyeste grad også vært før.

I dette tilfellet er det riktig å invitere Russlands president.