Folk, fylker og følelser

Nei, regjeringen legger ikke ned fylker, og ingen frarøves sin identitet verken som hordalending, finnmarking eller tromsværing.

STÅR SAMMEN: Regjeringens arbeid med å skape sterkere regioner kan både styrke demokratiet og øke valgdeltakelsen, mener innsenderne.
  • Joakim Solheim Hatletveit AU-medlem, Høyres Studenter (nasjonalt) og Thomas Myksvoll Styremedlem, Høyres Studenterforening i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Debatten rundt regionreformen har vært preget av følelser og feil. Fakta har i stor grad uteblitt. Kritikken har haglet fra politiske motstandere, kommentatorer og i kommentarfelt. Opposisjonen virker mer interessert i å påføre regjeringen nederlag enn å sikre et sterkt lokaldemokrati tilpasset fremtidens utfordringer. Resultatet blir en tåke som forvirrer og vanskeliggjør hele debatten.

La oss derfor komme med et (betinget) forsvar for den mest utskjelte av regjeringens reformer. Dagens samfunn er ikke det samme som det var på 1970-tallet. Befolkning, teknologiske løsninger og velferdssamfunnet endres og utvikles stadig. Dette skaper utfordringer og behov som politiske ledere må evne å løse. Da nytter det ikke å tenke at bare vi lar alt være som det er, vil alt løse seg.

   Thomas Myksvoll
 Joakim Solheim Hatletveit

Dagens fylkesstruktur- og forvaltning fungerer optimalt, skal vi tro opposisjonen. Det de ser ut til å glemme, er at de selv (med Senterpartiet i spissen) forsøkte seg på en liknende regionreform da de satt i regjering. Fylker skulle slås sammen, og oppgaver skulle overføres. Manglende politisk vilje førte derimot til en utvannet reform, som få innbyggere har lagt merke til. Når statsministeren nå uttaler at hun holder fast på å fortsette med reformen, viser det en tydelig vilje til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi mener at oppgaver løses best nærmest mulig befolkningen. Hovedsakelig ønsker vi at kommunenes makt skal styrkes på bekostning av statens, men noen oppgaver er for store for enkeltkommuner å løse alene. Interkommunalt samarbeid er en dårlig løsning, da dette svekker lokaldemokratiet. Ved å legge til rette for sterke regioner med større ansvar og makt enn dagens fylkeskommuner klarer alene, vil flere oppgaver desentraliseres, og tjenester tilbys nærmere innbyggerne. Da skapes et sterkere lokaldemokrati.

Under valgkampen i fjor beskyldte Trygve Slagsvold Vedum regjeringen for å ville legge ned Sogn og Fjordane. Dette upresise utsagnet viser en manglende forståelse av regionreformen, og føyer seg inn i rekken av populistiske uttalelser Sp-lederen har kommet med. Men det er også minst like skuffende at Arbeiderpartiet snur kappen etter vinden, og virker mer interessert i å påføre regjeringen nederlag enn å være et konstruktivt opposisjonsparti. Det er ikke lenger overraskende at Ap oppfører seg slik, men like fullt er det bekymringsfullt i en så viktig sak. Enda mer bekymringsfullt er det at partiet støtter opp om boikott av stortingsvedtak de ikke liker.

Les også

Regionreformen er nødvendig

Regjeringen skal ikke legge ned verken Sogn og Fjordane eller Finnmark. Tvert imot skal den styrke det regionale nivået gjennom å skape større, mektigere regioner som vil stå bedre rustet mot fremtidens utfordringer. Derfor er det trist å se tilfeller som i Finnmark, hvor fylkesledelsen ikke engang ønsker å møte kommunal- og moderniseringsministeren for å snakke om vedtatte sammenslåingsprosesser. «Å møte opp vil være det samme som å si at vi har gitt opp kampen», mente fylkesordfører Ragnhild Vassvik. Å sette seg på bakbena på en slik måte er heller å gi opp sitt eget fylkes fremtid. Med sine 74.000 innbyggere har ikke Finnmark mulighet til å styrkes som region ved å fortsatt stå alene.

I februar 2018 la et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg frem sine forslag til desentralisering. Utvalgets rapport anbefaler nye oppgaver innenfor en rekke viktige samfunnsområder som næring, kompetanse, integrering, kultur, miljø, helse og samferdsel. 5000 arbeidsplasser og 24 milliarder er foreslått overført. Dette er betydelige endringer, som vil styrke og legitimere fylkeskommunene.

Den 15. oktober skal kommunal- og moderniseringsministeren legge frem forslagene til hvilke oppgaver som skal overføres til de nye regionene. Forventningene er, og skal være, høye. Forutsetningen for hele reformen er at de nye regionene får mer makt og selvbestemmelse. Dette vil øke fylkeskommunenes legitimitet som demokratisk arena og forhåpentligvis styrke både valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg, og innbyggernes engasjement for sine regioner.

Les også

Fire grunner til at regjeringen sliter

Dersom regionreformen ender på samme måte som den mislykkede rødgrønne reformen i 2010, er det grunn til å ta til orde for å legge ned fylkeskommunen, la kommunale og statlige aktører overta de ulike oppgavene, og legge til rette for flere robuste kommuner som kan påta seg større oppgaver i fremtiden.

La oss til slutt avlive noen myter. Regjeringen legger ikke ned fylker, og ingen frarøves sin identitet verken som hordalending, finnmarking eller tromsværing. Det vi derimot ønsker, er sterke, levedyktige regioner med større grad av selvbestemmelse. Derfor håper vi stortingsflertallet, med KrF på vippen, fortsatt står ved regjeringens side for å gjennomføre dette svært viktige arbeidet.

Publisert: