266 Oslo-lærere: - Vi ønsker byrådets kursendring velkommen

I en debattinnlegg i VG, signert 266 lærere, kritiseres ledelsen i Utdanningsetaten.

Tirsdag 22. mai, i den såkalte Malkenes-sakens kjølvann, avholdt bystyret åpen høring om ytringsfrihet i skolen. Blant de innkalte var skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (f.v.), hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten og etatsdirektør Astrid Søgnen.
  • Christian Sørgjerd

«Det er svært kritikkverdig at Bente Fredheim, som har fått mandatet til å forbedre og undersøke ytringsklimaet i Oslo-skolen, uttaler seg på vegne av alle ansatte. Den som har ansvaret for å lede arbeidet med ytringsklimaet i Norges største kommunale etat, bør trå særdeles varsomt», skriver 266 anonyme lærere i Oslo-skolen i et debattinnlegg i VG.

Det er omtrent 5500 lærere i Oslo-skolen.

Hendelsen de viser til, skjedde i slutten av august. Det vekket stor oppsikt både blant lærere og politikere da Fredheim, med 16 års bakgrunn som direktør i Utdanningsetaten, gikk til angrep på skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) gjennom en kronikk i Dagsavisen.

Hun reagerte spesielt på at byråden hadde kalt Oslo-skolen «et tankskip som skal snus».

«Det må være tillatt å undre seg over hvor tilliten til de ansatte i Oslo-skolen har tatt veien», skrev Fredheim.

I et intervju i Aftenposten denne uken utdypet hun dette.

– Utspillet fra Thorkildsen er dessverre symptomatisk for hvordan politisk ledelse har omtalt og behandlet Utdanningsetaten, og det har over tid gått ut over både motivasjon og arbeidsmiljø, sa Fredheim.

Les også

KOMMENTAR: « Utdanningsetaten er en spesiell etat», skriver Andreas Slettholm

Erklærer støtte til skolebyråden

De 266 lærerne deler ikke den vurderingen. De mener derimot at det hersker en fryktskapende ledelseskultur i skolen, hvor kritiske røster ikke er ønsket.

Dag Trulsen, lærer ved Manglerud skole, er 1 av de 266. Han fungerer som talsperson på deres vegne.

– Fredheim sier at det har vært så fint i Oslo-skolen i 17 år, med full tillit og stort handlingsrom på alle nivå. Jeg deler ikke den virkeligheten, og jeg vil ha meg frabedt at hun snakker på mine vegne, sier Trulsen i et intervju med VG.

I innlegget, hvor en rekke ulike forhold tas opp, skriver han og de andre:

«Vi opplever ikke skolebyrådens utspill om kursendring av Utdanningsetaten som en mistillitserklæring. Vi opplever det heller ikke som en mistillitserklæring at ytringsklimaet i Oslo-skolen settes under lupen».

Les også

LES OGSÅ: Skolebyråden i konflikt med egen etat - uenige om hun påla å kjøpe tjenester fra tidligere arbeidsgiver

– Jeg har uttalt meg som privatperson

Fredheim reagerer kraftig på påstanden om at hun skal ha uttalt seg på vegne av alle ansatte.

– Det har jeg ikke gjort, selvsagt ikke! Jeg har benyttet meg av ytringsfriheten, og jeg har uttalt meg på vegne av meg selv, ikke på vegne av etaten, sier hun til Aftenposten.

Hun viser til at ytringskultur heller ikke var hovedanliggendet for kronikken, men derimot å imøtegå byrådens karakteristikk av etaten som «et tankskip» og det hun mener er en stadig hakking på ansatte i etaten.

Overfor VG kommenterer utdanningsdirektør Astrid Søgnen påstandene i kronikken blant annet slik:

– Utdanningsetaten ønsker at flere i Oslo-skolen deltar i den offentlige debatten, også kritiske røster. Vårt inntrykk er at de fleste i Oslo-skolen har en god ytringskultur på sin arbeidsplass, sier Søgnen.

Les også

KRONIKK: «Hvordan opplever 6-åringene skolen? Vi spurte dem.» skriver professor Thomas Nordahl

Byråden reagerte kraftig på kronikken

Bakteppet for den pågående debatten er den svært tilspissede situasjonen rundt Utdanningsetaten og skolebyråden.

Det har ulmet i mange måneder måneder. Men for halvannen uke siden sendte flere direktører i etatens ledergruppe, som består av 21 personer, inn et varsel hvor de blant annet skriver at byråden trakasserer ledere i etaten og opptrer i strid med arbeidsmiljøloven. Da eksploderte debatten.

Et av forholdene de tar opp i varselet, er omstendighetene rundt Fredheims innlegg i Dagsavisen.

Byråden hadde bedt om å få lese det før publisering, men fikk det ikke. Da det var publisert, reagerte byråden kraftig. På det faste kontaktmøtet mellom politisk ledelse og etatsledelsen kort tid etterpå var det høylytt krangling.

Politisk ledelse spurte om Fredheim var den rette til å lede arbeidet med ytringskultur. I retur fikk de spørsmål om ikke også ansatte i etaten skal ha ytringsfrihet.