Oslo-skolen ber rektorer se bort fra den nye lærernormen

Hva er viktigst: At skoler dekker inn tidligere underskudd eller at de ansetter flere lærere nå, slik Stortinget har bestemt?

Første skoledag møtte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) førsteklassingene på Brynseng skole i Oslo, sammen med blant andre ordfører Marianne Borgen (SV) og skoledirektør Astrid Søgnen. Ved nyåpnede Brynseng barneskole, i likhet med alle andre skoler i landet, gjelder det fra i høst en minstegrense for lærertetthet.
  • Christian Sørgjerd

Som del av budsjettforliket for 2018 mellom KrF og regjeringenspartiene, fikk KrF gjennomslag for å innføre en ny minstenorm for lærertetthet i grunnskolen. Det er satt av penger i statsbudsjett for å få det til.

Fra høsten 2018 skal det være maksimalt 16 elever pr. lærer på 1. til 4. trinn på den enkelte enkelt skole. På 5. til 10. trinn skal det være maksimalt 21 elever pr. lærer.

Spesielt for Oslo slår vedtaket heldig ut. Hovedstaden ble sikret over 600 nye lærerstillinger, nesten 25 prosent av totalen.

For den enkelte rektor kan imidlertid virkeligheten være en annen. Flere Oslo-skoler har fra tidligere år dratt med seg budsjettunderskudd, som de må håndtere.

Skoler som har henvendt seg til Utdanningsetaten med spørsmål om dette, har fått som svar at budsjettdisiplinen er viktigst, og at etaten har forståelse for at de utsetter å ansette flere lærere. Det fremgår av e-poster til og fra økonomidirektør Thomas Bang i etaten, som Aftenposten har fått innsyn i.

«Skoler som har med seg et merforbruk fra tidligere, må ta hensyn til det ved oppfyllelse av lærernormen. Det kan for eksempel gjøres ved at ansettelse av lærere avventes til økonomien tilsier det», skriver Bang.

«Oppfyllelse av lærernormen kan ikke være overordnet den økonomiske rammen», skriver Bang også.

Les også

LES OGSÅ: Slik skal varselet mot skolebyråden behandles. Varslerne frykter lekkasjer underveis.

Vet ikke hvor mange det gjelder

Aftenposten har spurt Bang om grunnlaget for denne vurderingen.

– Det følger av kommunelovens §48 at underskudd (merforbruk) fra tidligere år må dekkes inn i det påfølgende års budsjett. Dette gjenspeiles i økonomireglementet for Oslo kommune og er videreført til skolene, sier Bang.

Han viser til at det for de fleste skoler innebærer «en moderat forsinkelse» i å oppfylle den stortingsvedtatte normen.

– For skoler med større merforbruk, er det viktig at de får økonomien under kontroll før de ansetter flere lærere. Det er lettere å avvente ansettelse av lærere enn å gjøre lærere overtallige, sier Bang.

Etaten har foreløpig ikke tall for hvor mange skoler det gjelder.

Les også

KOMMENTAR: «Ekstern behandling av Thorkildsen-varselet ville gitt større ro», skriver Andreas Slettholm

Byrådet: Lærerdekning viktigst

Lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet har i noen måneder bedt om et svar fra politisk ledelse om hvorvidt Utdanningsetatens syn er i tråd med hva byrådet faktisk ønsker. Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) har tidligere understreket viktigheten av at Oslo så fort som mulig oppfyller den nye normen.

Svaret fra Thorkildsens byrådsavdeling kom denne uken. I brevet slår de fast:

«De statlige midlene til oppfyllelse av lærernormen er øremerkede og skal benyttes til lærere. Dette har byrådsavdelingen understreket overfor Utdanningsetaten».

Thorkildsen har ikke noe ønske om å kommentere saken utover dette.

Kopi av brevet er gått til Utdanningsetaten.

Les også

LES OGSÅ: Thorkildsen til bystyret: – Jeg vurderer overhodet ikke min stilling

Lærerne fornøyd med svaret

Jorunn Folkvord er styremedlem i Utdanningsforbundet i Oslo og den som har holdt i saken fra forbundet side. Hun mener budskapet ikke er mulig å misforstå.

– Vi leser svaret som om byråden er opptatt av at de ekstra midlene garantert skal føre til flere lærerstillinger, og at ekstra tilførte midler ikke skal forsvinne i tidligere underskudd, sier Folkvold.

Etter at denne artikkelen ble publisert, har Utdanningsetaten ved økonomidirektør Bang bedt om en avklaring på hva som er byrådsavdelingens holdning. Etaten oppfatter saken som uklar.