Rivingen av Y-blokken skaper nye muligheter for Oslo | Gudmund Stokke

Y-blokken passer dårlig inn i byen.

Landets byantikvarer har samlet seg rundt skrivemaskinen og forfattet et åpent brev hvor de taler varmt for bevaring av Y-blokken i Regjeringskvartalet. Det minner om femtitallet da det var store protester mot Høyblokken (1958) og rivingen av det gamle Empirekvartalet. Det var demonstrasjonstog og opphetet avisdebatt. Tidligere riksantikvar Harry Fett sto øverst på barrikadene.

Y-blokken (1970) er en pen bygning. Den har fin linjeføring, sikker detaljering og materialbruk. Picassos relieff Fiskerne på gavlveggen ut mot Akersgata og Måken inne i vestibylen gir den ekstra karakter.

Viksjø skapte frontkollisjon

Arkitekt Erling Viksjøs begrunnelse for Y-blokkens form var at han med den nordlige armen ville skille den nygotiske Trefoldighetskirken (1858) fra den nyklassisistiske Deichmanske bibliotek (1933). Han mente de passet dårlig sammen. Deichmanske var ikke vel ansett blant samtidens modernister. I sitt forsøk på å skille de to bygningene fra hverandre skapte Viksjø en frontkollisjon, både med kirken og biblioteket.

Y-blokken passer dårlig inn i byen. Gode byrom skapes av de bygningene som omgir rommene. Det kan skapes byrom som innbyr til opphold, som har gode sol og vindforhold og som har karakter som svarer til byrommet funksjon.

En fragmentert bydel

Byggingen av Y-blokken hadde motsatt effekt. Den førte til at det ble lagt lokk over Arne Garborgs plass. I et forsøk på å slippe litt lys ned på bakkenivå ble det laget to store hull i lokket, noe som ytterligere ødela kvaliteten på byrommet. Hammersborggata og Hospitalsgata var viktige forbindelser mellom øst og vest i byen. Disse ble omformet til rene trafikkårer og effektiv ødelagt som gang- og sykkellinjer. Det oppsto støybelastede gater uten dagslys som folk ikke tør bruke. Y-blokken etterlot seg en fragmentert bydel.

Rivingen skaper nye muligheter

Regjeringens vedtak om riving av Y-blokken er begrunnet med sikkerhetsmessige forhold. Rivingen inngår i den vedtatte reguleringsplanen som Oslo kommune, og dermed byantikvaren, har gitt sin tilslutning til.
Rivingen skaper helt nye muligheter for en gedigen byreparasjon etter feilgrepene som ble gjort på sekstitallet. I byplanen for nytt regjeringskvartal skapes det nye og attraktive gang- og sykkelforbindelser mellom øst og vest i byen. Det blir et bilfritt område med nye og sterkt forbedrede byrom.

Området mellom Akersgata og Møllergata hvor Y-blokken står, er i dag dominert av rundkjøringer, biltrafikk, støy og eksos. Tunnelmunningene skal lukkes, og biltrafikken skal bort og blir erstattet av park. Den nye Regjeringsparken blir romslig og solrik og vil innby til opphold og aktivitet. Her er det planlagt en serveringspaviljong og en kafé med uteservering.

Vi får et vakkert regjeringskvartal

Picassos kunst skal tas vare på og vil få en ny plassering integrert i den nye bebyggelsen. Statsbygg og vi arkitektene samarbeider med KORO for å finne plasseringer som hedrer kunsten og viser ærbødighet overfor Nesjar og Picasso.

Rivingen av Y-blokken skaper en ny fredelig, åpent og inkluderende bydel som inviterer til gjennomgang og opphold i byrommene og i Regjeringsparken.
Det ville vært befriende om byantikvarene kunne være mindre tilbakeskuende og sette Y-blokken inn i et bredt og fremtidsrettet perspektiv. Da vil de se at tapet av Y-blokken erstattes av et åpent og vakkert regjeringskvartal til stor glede for fremtidige generasjoner.

Gudmund Stokke, Nordic — Office of Architecture er arkitekt for nytt regjeringskvartal.

• Les flere artikler om Y-blokken og det nye Regjeringskvartalet:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.