Slik skal Norge bekjempe rovfiske og havplast

En felles forståelse for at rene hav er lønnsomt for alle. Det er Norges ambisjon når FNs havpanel har sitt første møte i New York mandag.

LEDER HAVPANELET: Statsminister Erna Solberg (H) leder FNs havpanel som skal ha sitt første møte i New York mandag og levere sluttrapport i 2020.
  • NTB
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Statsminister Erna Solberg (H) leder FNs havpanel. De skal forsøke å få alle land med på en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. Panelet møtes for første gang under FNs høynivåuke i New York mandag.

– Panelet er satt sammen av ledere fra kyststater som er avhengig av balanse i havets biologi. Rent hav gir næringsutvikling og jobber, sier Solberg til NTB.

Økonomiske argumenter

Havpanelet er blitt til på Norges initiativ og ledes av Solberg og president Thomas Esang Remengesau jr. i Stillehavs-republikken Palau.

– Store områder i verdenshavene preges av ville vesten-tilstander, uten regulering og der man kan tømme avfall og ballastvann fra båter, drive overfiske og holde på. Ofte med kronglete eierskap. Forsuring og avfall sprer seg med havstrømmer og berører alle, sier Solberg.

Havpanelet skal legge fram sluttrapport i 2020, ved inngangen til FNs tiår for verdenshavene.

– Vi skal utvikle økonomiske argumenter. Det må på plass systemer for overvåking og felles spilleregler for å stoppe overfiske og plyndring av ressurser, tiltak mot plast, og tiltak mot avrenning fra land som fører til forsuring. Det handler om forstå sammenhengen i prioriteringene og evne til å se helheten i det som skjer, sier Solberg.

Rovdriftstater på glid

Statsministeren har inntrykk av at flere land som har bidratt til rovdrift i havet er i ferd med å innse at alle land er avhengig av en bærekraftig utvikling.

– Et land som Indonesia for eksempel, ser nå at plast i havet berører deres turistnæring, og at det er en sammenheng mellom deres økonomiske utvikling og bærekraftig utvikling av havets ressurser, sier Solberg.

På den andre siden har man de som kjemper for absolutt vern.

– Initiativ til å verne et bestemt havområde, et spesifikt korallrev eller lignende, kan i seg selv være fint nok. Men det løser ikke dagens utfordringer med at forsuring som følge av klimaendringer følger havstrømmene. Når været blir mer dominerende, blir ubalansen større, sier Solberg.

Havforskerkonferanse

Ledere fra Australia, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Mexico, Namibia og Portugal sitter i FNs havpanel sammen med Solberg og Remengesau jr.

– Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov, skaffe nye arbeidsplasser og bidra til økonomisk og sosial utvikling, sa Solberg da panelet ble lansert i januar.

Fremover skal havforskere bidra med kunnskap og forslag til hvordan havkrisen kan løses. Havbaserte energiløsninger, turisme og beskyttelse av marine sårbare områder står på oppdragslisten i tillegg til bærekraftig fiske og forurensning.

Neste skritt etter FN-møtet blir ifølge Solberg en havforskningskonferanse i Bergen i månedsskiftet november-desember.

– Forskerne kan mye om biologiske sammenhenger. Så må panelet omsette dette til økonomi. Peke på hva dette betyr for jobber og økonomisk utvikling. Forklare hva som skjer om vi utsetter arbeidet med å holde havene rene. Sørge for at land forfølger økonomisk kriminalitet, som rovfiske jo er, ofte med uoversiktlig mange aktører, sier Solberg.

Publisert: