Hareide-støttespiller frykter et knapt landsmøtevedtak uten legitimitet etter Rogalands «kupp»

Dersom landsmøtet i KrF ender med et knapt H/Frp-flertall, vil vedtaket ha svekket legitimitet på grunn av uklok opptreden i Rogaland KrF, mener en av Hareides støttespillere.

I Rogaland KrF valgte flertallet å sendte en delegasjon til landsmøtet som bare representerte deres syn. Bare én av 16 utsendinger derfra vil derfor støtte partilederens syn.

En rekke KrF-politikere som ønsker Ap/Sp-samarbeid er i harnisk etter «the- winner-taks-it-all» utvelgelsen av landsmøteutsendinger fra årsmøtet i Rogaland KrF.

I dag skal det velges tilsammen like mange som ble valgt i Rogaland, 16, når Buskerud, Hedmark og Finnmark KrF avholder sine fylkesårsmøter.

De har mandag ettermiddag alle sagt at deres sammensetning vil reflektere de ulike meningene i fylket.

Sjekk lista nederst for å se oversikten over valgte delegater og hvem de foretrekker.

Men før det skjer, møtes landsstyret til telefonkonferanse for å snakke om spillereglene.

– Fylkene bestemmer, men vi er opptatt av sikre legitimitet til det vedtaket som fattes 2. november. Det er vi tjent med alle, samme hvor vi står, sier partileder Knut Arild Hareide.

Kan svekke legitimiteten til landsmøtets vedtak

Geirmund Lykke, gruppeleder for KrF i Trondheim bystyre, frykter i verste fall følgende scenario i kjølvannet av Rogaland-avstemningen: Resten av fylkene velger delegasjoner som gjenspeiler flertallet og mindretallets holdninger. Det blir et knapt flertall for H/Frp-samarbeid, og de fire–fem ekstra høyresympatisørene fra Rogaland blir utslagsgivende.

– Da kan vi stå i en situasjon der landsmøtevedtaket har svekket legitimitet. Da vil det bli oppfattet som et kupp. Jeg antar det er slikt ledelsen er opptatt av. Det er utrolig viktig at det blir et vedtak som har legitimitet, sier han.

Geirmund Lykke er gruppeleder for KrF i Trondheim.

Landsstyremøte drøfter avstemningsregler i ettermiddag

Etter lørdagens møte i Rogaland, er landsstyret innkalt til telefonkonferanse i ettermiddag. Ifølge NRK starter møtet klokken 16. Der vil avstemningsreglene bli et tema.

Leder Knut Arild Hareide, som ønsker Ap-samarbeid og de to nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad, som ønsker å samarbeide med H/Frp, sendte i forkant av helgens møte ut en anbefaling om å velge landsmøtedelegasjoner som gjenspeiler holdningen i de ulike fylkene. Men den oppfordringen ble ikke fulgt i Rogaland.

Rundt en tredjedel av dem som var på årsmøtet, stemte for å søke samarbeid med Ap og Sp, og to tredjedeler ville gå motsatt retning. Men flertallet vedtok å sende 15 som ønsker samarbeid med H og Frp til landsmøtet og bare én som ønsker samarbeid med Ap/Sp.

Ut mot «krigsmåten» Rogaland legger opp til

Også Trude Brosvik, leder for KrFs fylkestingsgruppe i Sogn og Fjordane og lokallagsleder i Gulen KrF, er sterkt kritisk til handlemåten fra flertallet i Rogaland KrF.

– Hvis vi skal stå sammen, men bruker den krigsmåten som Rogaland legger opp til, vil det bli vanskelig å finne sammen og bli et godt arbeidslag etterpå, sier hun.

Brosvik og Lykke har begge lenge tilhørt den fløyen i partiet som har vært åpen for Ap-samarbeid og som har mislikt KrFs tette bånd til Frp.

Frykt for splittelse og demotiverte medlemmer

I Trøndelag kan bildet være speilvendt av det det var i Rogaland, men Lykke sier de ikke har tenkt å svare med å overkjøre mindretallet som ønsker å samarbeide med de blå.

– Det har ikke vært tanken min. De som tenker annerledes enn meg, skal følge seg velkommen i Trondheim KrF etterpå, sier Lykke.

Hvis flertallet overkjører mindretallet, frykter Lykke at konsekvensen av det blir demotiverte, likegyldige og resignerte lokalpolitikere.

Kritisk til Bollestad

På spørsmål om man kan tenke seg at andre fylkeslag med rødt flertall vil kunne kompensere for manglende røde stemmer i Rogaland, svarer Brosvik at det blir vanskelig å få til i praksis, men at landsstyre «må ta en vurdering av det» hvis alle andre heretter skal «oppføre seg pent og være snille».

Hun reagerer på at nestleder Bollestad ikke foretok seg noe for å bidra til å forhindre at flertallet overkjørte mindretallet i eget hjemfylke.

– Hun var en av dem som visste om brevet. Jeg ser ut sier at hun forholdt seg til at ledelsen ikke skulle blande seg inn. Men ledelsen hadde jo allerede bestemt seg for å blande seg inn, og det hadde hun understreket på, sier Brosvik og sikter til eposten fra ledelsen før møtet.

– Sett utenfra er jeg kritisk til det hun gjorde, sier hun.

På spørsmål til Geirmund Lykke om hva han synes om Bollestads rolle, svarer han at han ikke har lyst til å karakterisere den.

– Jeg skal avstå fra det, sier han.