De reiser USA rundt og klemmer på velgerne. Håpefulle demokrater har tjuvstartet valgkampen mot Trump i 2020.

RIVERDALE, GEORGIA (Aftenposten): Hva gjør California-senator Kamala Harris i et lite lokale med 100 velgere i Georgia?

En aktivist får en god klem av Senator Kamala Harris før hun haster videre til neste stopp.

– Dette er et vendepunkt. Dette er virkelig, virkelig viktig.

Senator Kamala Harris står fremoverlent på et par stiletthæler og snakker entusiastisk. Vi er i et beskjedent auditorium i en av Atlantas mindre velstående forsteder. I overkant av hundre mennesker sitter i en halvsirkel. Nesten alle er afroamerikanske kvinner.

«Vendepunkt»-setningen er en etter hvert velkjent strofe fra Harris. Hun har lenge finpusset på sin «stump speech». Det er en standardtale som amerikanske politikere holder når de er ute og møter velgere.

Harris er en stigende stjerne i det demokratiske partiet. Offisielt er hun på besøk i den vesle byen Riverdale for å støtte delstatens demokratiske guvernørkandidat, Stacey Abrams. Men mange tror hun er i gang med å rede grunnen for større ting.

Kamala Harris er nemlig en av favorittene til å utfordre Trump i 2020, og denne lille gruppen i auditoriet er grasrota som kan gjøre presidentdrømmen til virkelighet. De er blant partiets mest trofaste og entusiastiske fotsoldater. De er inngangsbilletten som enhver kandidat trenger. Og de er klare.

– Hvis Kamala vil stille til valg, så skal det ikke stå på oss, sier Jocelyn Benham (69), som har vært lokal organisator i flere tiår.

– Oh boy, er vi klare!

Lokalpolitikere i forstaden Riverdale lytter mens Kamala Harris taler. En dag kan de bli viktige brikker i en valgkamp. Jocelyn Benham (bakerst med blått hodeplagg) sier hun håper Harris vil stille, men er usikker på om USA er klar for en svart kvinnelig president.

Utnyttet kongressvalget til å markere seg

Et av de sikreste tegnene på at noen vil bli presidentkandidat, er at de reiser til delstatene som avgjør primærvalgene – som Iowa, South Carolina, Florida og Nevada. Kamala Harris har besøkt dem alle, med unntak av New Hampshire.

Hun er langt fra den eneste som er på reise i disse dager.

Det finnes nå rundt 20 navn som ofte blir nevnt som mulige kandidater i 2020. Nesten alle har vært høyt og lavt de siste ukene.

Mange av dem vil trolig kunngjøre at de stiller, eller at de snuser på muligheten, i løpet av de neste månedene.

Offisielt vil ikke Harris snakke om 2020 i det hele tatt. Til Aftenposten sier hun bare at hun er i Georgia for å motivere velgerne til å stemme.

– Oppmøte betyr alt, sier Harris før hun fyker ut en dør på vei til neste arrangement.

Hennes stabssjef, Nathan Barankin, blir igjen og er mer pratsom.

– Senator Harris blir spurt om å stille veldig mange steder. Hun gjør det hun kan for å støtte demokratiske kandidater, sier Barankin til Aftenposten.

Han legger vekt på at senatoren er opptatt av å «få frem sannheten». Harris er tidligere statsadvokat i California, og hun har markert seg som en tøff utspørrer under høringer i Senatet. Dette vil hun bruke i en eventuell valgkamp til å trekke en skarp kontrast mellom seg selv og president Donald Trump, ifølge en profil på senatoren i magasinet The Atlantic.

– Folk begynner å finne ut at Harris ikke er redd for noen ting. Hun er ikke redd for å påta seg store utfordringer, sier Barankin.

– Harris tør å snakke om ubehagelige ting, og hun tør å stille ubehagelige spørsmål. Hun tør å si sannheten.

New Jersey senator Cory Booker tar en selfie med en tilhenger i New Hampshire. Booker har besøkt alle de tidlige primærvalgstatene de siste ukene.
Joe Biden har begynt å røre på seg de siste ukene. Han sier selv at han seriøst vurderer å kaste seg inn i valgkampen.
Bernie Sanders har hatt en travel høst, og mange tegn tyder på at han vil stille som presidentkandidat igjen. Her er han i Nevada.
Tidligere justisminister Eric Holder taler i Michigan. Holder ser mer og mer ut som en presidentkandidat.

Tok DNA-test etter Pocahontas-mobbing

Harris vil trolig få konkurranse fra flere av sine senatorkollegaer, pluss en lang rekke andre:

  • Senator Elizabeth Warren la nylig frem en DNA-test for å bevise at hun delvis nedstammer fra indianere. Trump har mobbet henne ved å kalle henne «Pocahontas» i flere år. Stuntet var ikke spesielt vellykket, og flere indianerledere kritiserte resultatet. Mange stilte spørsmål ved at Warren offentliggjorde resultatet midt i oppkjøringen til kongressvalget. De fleste så det imidlertid som et sikkert tegn på at Warren tester muligheten for å stille som presidentkandidat.
  • Senator Bernie Sanders dro på stor turné til noen av de viktigste statene i primærvalgene – Iowa, South Carolina, California og Nevada.
  • Senator Cory Booker ble den første store kandidaten ved siden av Sanders som dro til Iowa – den første staten som stemmer. Harris, Joe Biden og Warren fulgte tett i hælene på ham.
  • Tidligere New York-ordfører og milliardær Michael Bloomberg registrerte seg som demokrat etter årevis som uavhengig.
  • Harris og Warren har presentert store politiske planer der de legger frem sin visjon. For Harris handler det om hvordan hun skal styrke økonomien til middelklassen, for Warren om hvordan hun skal bli kvitt korrupsjon i Washington.
  • Tidligere visepresident Joe Biden har begynt å gire opp pengeinnsamlingen, og han har skaffet seg Instagram-konto. På valgdagen sa Biden at han tenker seriøst på å stille og at avgjørelsen vil komme «etter nyttår».
Harris følger med på talen til guvernørkandidat Stacey Abrams. Guvernørkandidaten i Georgia fikk også besøk av Cory Booker, Elizabeth Warren og flere andre.

Nærkontakt er beste strategi

– Det er så mye som står på spill nå, sier Harris til forsamlingen i Georgia. Hun nevner ikke president Donald Trump ved navn, men det er åpenbart hva hun mener.

Harris snakker rolig, ler ofte og hever sjelden stemmen. Og hun liker å gjenta setninger hun synes er viktige.

– Hvis det er verdt å kjempe for, så må vi ta opp kampen. Hvis det er verdt å kjempe for, så må vi ta opp kampen.

Senatoren la nylig frem en stor plan for å gi mer penger til middelklassefamilier. I januar kommer hun med boken «The Truths We Hold». Hun har også samlet inn masse penger, skaffet seg viktige allianser med lokale politikere og bygget opp en imponerende kontaktdatabase.

En av metodene hun har brukt, er å få folk til å registrere seg for å protestere blant annet mot separering av barn og foreldre på grensen til Mexico og mot utnevnelsen av høyesterettsdommer Brett Kavanaugh.

Det aller viktigste er imidlertid det hun gjør i Georgia: å ta grasrota i hendene, se dem i øynene og gi dem en klem. Harris, som er datter av to immigranter – én fra India og én fra Jamaica – har en enkel oppgave blant entusiastiske afroamerikanere i Atlanta.

– Hun er veldig imponerende, sier aktivist Jocelyn Benham. – Men er landet klar for en svart kvinne som president? Det er jeg ikke sikker på.

Les også

Favorittene er snart 80 år, og budskapet deres er uklart. Har Demokratene kandidater som kan slå Trump i 2020?

Les også

Fødselsraten i USA stuper. Unge amerikanere mener det er for dyrt å ha barn.

Senator Kamala Harris er en av favorittene til å bli demokratenes kandidat i 2020. Hun har bakgrunn som statsadvokat i California. Her er hun i Georgia under valgkampen.

En fordel i California

Dersom hun stiller til valg i januar 2020, vil Kamala Harris ha en stor fordel som tidligere var en ulempe: Hun er fra California. Den folkerike delstaten har nemlig flyttet primærvalget sitt frem og er nå den femte staten som stemmer. Det kan bety mye i en jevn valgkamp.

Harris’ talspersoner har sagt til amerikanske medier at de tror senatoren kan klare å tiltrekke seg begge fløyer i partiet, altså både den moderate og den mer venstreradikale. Barankin beskriver Harris som en optimist med begge føttene plantet godt på jorden. Harris fikk nylig oppleve politisk terror personlig. En av brevbombene som Florida-mannen Cesar Sayoc sendte, var adressert til henne.

– Hun håper at det lar seg gjøre å gjenforene dette landet. Det kan gjøres ved at man faktisk viser folk at de har mye mer til felles enn det som skiller dem fra hverandre, sier Barankin til Aftenposten.

– De som skaper polarisering, er en liten gruppe mektige personer som bevisst tar fatt i brennbare temaer. Disse blir forstørret og brukt til å hisse folk mot hverandre. Det må vi få en slutt på.


Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.