KOMMENTARER

«Brexit»

Langt fra «Brexit» til Norge

Å få det til «bedre enn Norge» har vært et viktig britisk mål på veien ut av EU, men dit er det langt igjen, skriver Einar Hagvaag.

IRSKEGRENSA: Grensa mellom Nord-Irland, som en del av Storbritannia, og Republikken Irland, som en del av EU, har vært det vanskeligste punktet i forhandlingene mellom britene og EU. Hittil har man ikke funnet noen løsning på hvordan grensa kan være åpen og samtidig yttergrense for EU. På denne digre plakaten i Vest-Belfast i Nord-Irland krever partiet Sinn Fein ingen hard grense. Foto: Paul FAITH / AFP / NTB Scanpix
IRSKEGRENSA: Grensa mellom Nord-Irland, som en del av Storbritannia, og Republikken Irland, som en del av EU, har vært det vanskeligste punktet i forhandlingene mellom britene og EU. Hittil har man ikke funnet noen løsning på hvordan grensa kan være åpen og samtidig yttergrense for EU. På denne digre plakaten i Vest-Belfast i Nord-Irland krever partiet Sinn Fein ingen hard grense. Foto: Paul FAITH / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Den britiske statsministeren, Theresa May, tok litt kraftig i da hun i Underhuset torsdag hevdet å ha fått EU med på en avtale som bedre enn både Norges EØS-avtale og Canadas frihandelsavtale. Storbritannia har fått en avtale med EU om utmelding, en avtale om skilsmisse. Sammen med avtalen, som May sliter med å få godtatt i Underhuset, ligger et vedlegg med ei politisk viljeserklæring om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU, som ikke er juridisk bindende, lite mer enn gjensidige julekort med ønsker om «god jul og godt nyttår», uansett om det er oppriktig ment.

«Denne skissa er bedre for landet vårt enn begge disse modellene» (altså Norge og Canada), «en mer ambisiøs frihandelsavtale enn EU har med noe annet land», påsto hun.

Men, det er nettopp ikke en frihandelsavtale med EU som May har; forhandlingene om dette har ikke begynt, fordi EU først vil ha Storbritannia ut av EU. Britene kunne statsrettslig ikke forhandle innenfra og utenfra samtidig, noe britene ønsket, men som de raskt måtte gi opp.

Britene har fått et utkast til avtale om skilsmisse, som de nå strides om å godta. Landet går ut av EU 29. mars 2019. For å kunne tilpasse seg nye forhold har britene fått «overgangstid» fra 30. mars 2019 til 31. desember 2020. I overgangstida må Storbritannia følge alle regler i EU, også nye som blir vedtatt, men britene har ikke lenger stemmerett.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.