Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret | Louise K. Dedichen og Janne Haaland Matlary

De er soldater, ikke mann og kvinne, når de øver og kjemper sammen, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra fregatten KNM Fridtjof Nansen.

De er soldater, ikke mann og kvinne, når de øver og kjemper sammen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nettstedets Resetts redaktør Helge Lurås har skrevet en nedrig artikkel om kvinner i Forsvaret (13. november), som har avstedkommet mye debatt, spesielt på nett.

Lurås er heller ikke alene i sin iver i å spre rykter og falske påstander for å sverte kvinner i Forsvaret. Artikkelen er ikke verdt seriøs oppmerksomhet, men fordi den får så mye useriøs oppmerksomhet, er det viktig at den imøtegås med fakta.

Janne Haaland er professor II ved Forsvarets høgskole. Matlary Konteadmiral Louise K. Dedichen er sjef ved Forsvarets høgskole.

Innholdet er gjennomført konspiratorisk:

Kollisjonen mellom tankeren og fregatten Helge Ingstad er utgangspunkt for en totalt spekulativ antagelse om at denne skyldes kvinnelige navigatører. «Beviset» han fører er det faktum at en del navigatører er kvinner, men siden ingen vet om kvinner var på broen i kollisjonsøyeblikket kan dessverre ikke Lurås konkludere med at en kvinne har skylden.

Men dette spiller ingen rolle, for i Lurås’ øyne er det uansett kvinner som er den skyldige part ved sitt blotte nærvær i Forsvaret – de gjør gutta ukonsentrerte og ute av stand til å fungere i jobb, og dessuten er kvinner fysisk svakere enn menn og trekker Forsvarets kampevne ned.

Drittpakke mot kvinner i Forsvaret

Denne drittpakken mot kvinner i Forsvaret skyller vi ned i kloakken der den hører hjemme. Det er direkte ondskapsfullt å forsøke å beskylde kvinner for kollisjonen, og det uten å vite om det i det hele tatt var kvinner på broen.

Det er virkelig utdatert og gement å mene at kvinner ikke kan jobbe sammen med menn på like fot. Det vi faktisk vet om dette er helt motsatt Lurås’ innbilninger: I professorene Lilleaas og Ellingsens (2014) undersøkelse om felles rom i Hæren, «Likestillingens fortropp, baktropp og kamparena», konkluderes det med «grønn, ikke kjønn».

Det profesjonelle trer frem som det eneste viktige, slik det bør. Det samme må vi anta skjer på en fregatt hvor man bor og jobber tett sammen. De er soldater, ikke mann og kvinne, når de øver og kjemper sammen.

Forsvaret trenger flere kvinner, skriver Louise K. Dedichen og Janne Haaland Matlary.

Argumentet om mer muskler som gir mer kampevne er riktig i svært avgrensende deler av Forsvaret – der du må kunne bære makkeren, må du ha krefter til dette. Men mange kvinner har det. Og mange menn har det ikke.

Kvinner kommer ikke lettere inn på Forsvarets utdanninger enn menn. Det er ulike fysiske krav til kvinner og menn, og det skulle da bare mangle. Relativt sett er det faktisk hardere fysiske krav til jenter enn til gutter. I profesjonell idrett er det mye større forskjell på krav mellom kjønnene – hvis ikke ville menn og kvinner konkurrert mot hverandre, ikke stille i manns- og kvinneklasser.

Les også

Sjefen for Sjøforsvaret tar sterkt avstand fra harselering med «kvinner ved roret» etter ulykken

Det er ikke kvotering

Hjernekraft er stadig viktigere i Forsvaret. Det er langt fra slik at rå styrke er lik gode soldater. Tvert om ser vi etter de flinkeste langs mange dimensjoner, og nå kan vi rekruttere fra begge kjønn gjennom allmenn verneplikt. Vi har fått en dobbelt så stor «pool» å rekruttere fra.

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke. Årets opptak til offisersutdanningen ga kun 14 prosent kvinner, på tross av mye høyere søkertall (de utgjorde over 26 prosent av søkermengden). Mange nådde ikke opp i konkurransen. Dette er trist, fordi Forsvaret trenger flere kvinner.

Det er krevende å tiltrekke seg de beste kvinnene. Samtidig vet vi at det ikke er moro å jobbe med nesten bare menn, noe vi begge har erfart i våre karrierer. Det er ikke noe galt med menn, men når man er ikke engang er en minoritet, blir det en kamp å hevde seg.

To forskningsrapporter fra Forsvarets høgskole (2011, 2012) har vist oss at opplevelse av mangel på respekt, mobbing og trakassering, at mannen alltid er normen, samt opplevelse av ikke å få samme muligheter som menn, har vært faktorer som gjør at kvinner velger bort Forsvaret.

Forsvaret trenger de beste kvinner og de beste menn. Hets som den Lurås serverer har neppe injurierende kraft, til det er den altfor primitiv. Men den sprer «fake news», og må derfor adresseres.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter