Vil frede flere områder rundt Akershus festning

Byantikvaren vil sikre opplevelsen av festningsanlegget som helhet.

– Områder og bygninger som vi nå foreslår å frede for å verne om Akershus festning, kan også være fredningsverdige i seg selv, sier Morten Stige og Hallvard Trohaug fra Byantikvaren.
  • Edel Bakkemoen

– Vi vil verne om festningens plass i byen. Den er omsluttet av by- og havneaktiviteter og utviklingen på Vippetangen, og den må skjermes mot innbygging. Som da festningen var aktiv, er det i forterrenget et eventuelt angrep kommer, sier avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren.

Forslaget omfatter Kontraskjæret, Akershuskaia, Vippetangen til og med halve Fiskehallen, Kongens gate fra Vippetangen til Bankplassen og Oslo militære samfunn (Myntgata 3).

Byantikvaren foreslår en forlengelse av Riksantikvarens fredning av selve festningen fra 2014.

– Det betyr helt konkret at man ikke kan gjøre tiltak som svekker opplevelsen av selve festningen. Det innebærer ikke forbud mot å rive det som allerede står der, men mange av byggene har så høy verdi at de er bevaringsverdige i seg selv, uavhengig av dette fredningsforslaget. Det vil ikke være rom for bygg eller installasjoner som er mer dominerende enn de som står der i dag, sier Stige.

Bevaringsverdig havnemiljø

– Hele Akershuskaia fra Rådhusplassen til Vippetangen foreslås fredet, forteller Hallvard Trohaug og Morten Stige fra Byantikvaren.

– Hele Fiskehallen er fredningsverdig i seg selv. Havnemiljøet er en historie for seg og har høye bevaringsverdier. Området fra Rådhuset ned til Vippetangen er det mest intakte vi har fra den gang indre havn var arbeidshavn, med granittkaifronter og pullerter. Hele Akershuskaia er en utfylling fra slutten av 1800-tallet, sier Stige.

Han forteller at skurene i området er malt i en dempet gråfarge for ikke å konkurrere med festningen. Helt siden de ble bygget på 1940-tallet har man altså vært bevisst på at festningen har rangen.

Oslo Havn-bygningen ligger akkurat utenfor området, mens arkitektfirmaet Snøhettas skur er innenfor.

– Grunnlaget for fredningen nå er altså beliggenheten ved festningen, ikke havnehistorien. Før utfylling av havnen var det stort sett strand med klipper og sand og badehus her, så ble det anlagt strandpromenade og skinnegang, sier antikvar Hallvard Trohaug, som arbeider med fredningssaken.

Fortsatt åpent for aktiviteter

Kontraskjæret er et åpent terreng som er med i fredningsforslaget.

Festningen står på fast grunn. Mens mye av Oslo er bygget på leire og dårlig grunn, er det fjell her.

En god del åpent terreng er også med i fredningsforslaget, særlig på Kontraskjæret. Nå er området avstengt for at gressvollene skal komme seg etter hard bruk i en ekstremt varm sommer.

– Betyr fredning at det ikke åpnes for folkelige arrangementer på Kontraskjæret?

– Nei, vi har ikke tenkt å stoppe aktiviteter på Kontraskjæret, men kanskje løfte kvaliteten på det som rigges opp mot festningen. Kommunen må for øvrig gjerne ta opp spørsmålet og diskutere bruken av området, sier Stige.

Hallvard Trohaug (t.v.) og Morten Stige fra Byantikvaren på den tidligere parkeringsplassen i Kongens gate. Trafikken skal legges om i gateløpet som foreslås fredet.

Kongens gate fredes fra mur til mur

I Kongens gate er det åpenheten som skal ivaretas.

– Her må det for eksempel ikke bygges offentlige toaletter. Det er enklere å frede hele gaten fra Vippetangen til Bankplassen og så ha noen punkter om forvaltning og bruk i forskriften enn å skille ut kjørebanen. Vi stiller ingen krav til gatelegeme. Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn arbeider med planer om enveiskjøring og sykkelfelt, sier Trohaug.

Når gaten blir fredet fra mur til mur på hver side, bindes to allerede fredede områder sammen. Trohaug legger til at kloakkrenseanlegget langs Kongens gate eventuelt kan bli gymsal for ny videregående skole i Myntgata 2.

Byantikvaren mener siloen på Vippetangen bør bevares som en verdifull del av havnemiljøet, men den er ikke med i dette fredningsforslaget. Det er derimot halve Fiskehallen.

Siloen på Vippetangen er ikke med i denne planen, men skulle den bli revet, vil det komme krav om å redusere høyden fra den som er nå.

– Det er begrenset hva man kan bygge på denne tomten. Bygningen er dominerende, særlig sett fra Mosseveien mot festningen. Riksantikvaren ville i sin tid rive den. Vi mener siloen bør bevares som en verdifull del av havnemiljøet. Bygget må få bevare sin karakter. Studentboligene på Grünerløkka er bare ett eksempel på fin gjenbruk av siloer, sier Stige.