Kort sagt, fredag 21. desember

Diskusjonen om reinbeitene på Finnmarksvidda. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Manglende vitenskapelig støtte om reindrift

Direktørene Rolfsen og Hætta i Landbruksdirektoratet skriver at også Jovsset Ante Sara må ta ansvar for en bærekraftig reindrift. Dette er den vanlige arrogansen fra en stat som har som mål å redusere antall reineiere og rein for å gi plass til gruver og vindmøller. Mens Sara vil miste beitearealer til den planlagte kobbergruven i Kvalsund, må han redusere flokken sin, fordi det skal være for mange rein i forhold til beitegrunnlaget.

Men påstanden om overbeiting, som er selve bærebjelken i statens reindriftspolitikk, mangler vitenskapelig støtte. Overvåkingen av reinbeitene på Finnmarksvidda fra 1998 viser tvert imot en økning i lavmattene.

Dette er et enkelt faktum som landbruksmyndighetene nekter å diskutere, selv om de har finansiert denne undersøkelsen som er den eneste gode kilden om utviklingen av beitene på vidda.

Å appellere til at Sara og andre reineiere må ta ansvar for en bærekraftig reindrift er relativt frekt når staten samtidig nekter å forholde seg til forskning og stadig bygger ned reindriftens arealer.

Det er ikke bare Trump som klamrer seg til «fake news».

Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet


Balanserte reportasjer?

Aftenposten bringer 13. desember en helside om en palestiner som blir skutt av israelske soldater, dessverre nok en tragisk hendelse, som vil bli etterforsket.
Jeg har saumfart avisen siden søndag, da en 21 år gammel, gravid israelsk kvinne og syv andre ble beskutt fra en passerende bil, uten å ha sett dette rapportert på noe vis.

Hun ble truffet i magen, hennes sårede mann fraktet henne til sykehus i Jerusalem, det ble foretatt hastekeisersnitt i uke 30. Hun svever mellom liv og død, barnet døde dessverre onsdag. De skyldige ble jaktet etter, og en av dem ble skutt. Det viste seg å være sønnen til Omar Barghouti, leder av den internasjonale boikottorganisasjonen BDS, en motstander av Israels eksistens.
Hendelsen er blitt lovprist av PA-myndighetene, Hizbollah og Hamas som en heltedåd.

Til slutt en bemerkning til faktaruten, der avisen uteglemmer viktige fakta mht. opprinnelsen til Vestbreddens nåværende status, det har jo skjedd noe etter 1948. Det uteglemte har med objektivitet å gjøre. Fred betinger vilje fra alle parter, i tillegg til balanserte medier. Medienes oppgave i å forme folkemeninger er velkjente og mye diskuterte.

Rolf Kirschner, Oslo


EU er ingen stabiliserende faktor

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje. Alle disse krisene har på den ene eller andre måten sitt opphav i EU og unionens politiske og økonomiske føringer.

De gule vestenes gateopprør i Frankrike bunner i sosiale nedskjæringer og økonomisk forfordeling, tiltak som president Macron finner ryggdekning for i EUs arbeidsmarkeds- og budsjettpolitikk.

Mistilliten mot statsminister Theresa May i Storbritannia, også innad i hennes eget parti, skyldes hovedsakelig snublesteinene som EU har lagt ut for å vanskeliggjøre landets brudd med unionen.

Eurolandet Italia forsøker å bruke budsjettpolitikken til å rette opp noen av de verste sosiale ulikhetene. Det blir ikke akseptert i Brussel.

Denne dystre, europeiske virkeligheten harmonerer dårlig med postulatet om EU som en stabiliserende faktor i Europa. Unionens skritt for å bygge en europahær på PESCO-pilaren og en stadig mer uttalt konfrontasjonspolitikk overfor Russland, styrker heller ikke påstanden nevneverdig.

I den grad EU noensinne måtte ha vært en stabiliserende faktor i Europa, taler de politiske kjensgjerningene for at den tiden for lengst er forbi.

Kathrine Kleveland, leder, Nei til EU


Skandaler og mesterverk

Mari Grydeland oppsummerer 16. desember debatten i kjølvannet av Annikens Jørgensens roman Bare en natt til. Hun refererer til noe jeg har sagt – som hun ikke forstår – om hva som skal til for å bryte gjennom som forfatter. Her en forklaring:

Du har neppe hørt om Therese Lund Stathatos. I år lanserte vi hennes debutroman Min ulydige mor, kalt et mesterverk. Men Therese er et ukjent blad, og «mesterverk» er mindre oppsiktsvekkende enn «skandale». Dermed har ikke riksmediene mye å skrive om. Grydeland har ikke anmeldt Min ulydige mor ennå.
Vi blir ikke bitre om Grydeland lar være. Det er naturlig at mennesker som er i rampelyset og som allerede betyr noe for folk, som Anniken Jørgensen eller Petter Northug, lettere får oppmerksomhet og selger bøkene sine. Det er slik det er. Jeg sier ingenting om det bør være slik. Det er fint å være kritisk til medievirkeligheten. Det er i så fall mer Grydelands jobb å gjøre noe med enn vår.

Vår jobb er imidlertid å veilede forfattere som ønsker å bryte gjennom. Og da sier vi det er en kjempefordel å tekkes rampelyset – nett, sosiale medier, TV og blogg. Og ja, det er liten tvil om at det også ville hjelpe å være med på Paradise Hotel, eller Bloggerne på TV 2, slik Anniken er.

Kristoffer Gaarder Dannevig, kommunikasjonssjef Panta forlag