Kritisk viktig helikopter tidligst i bruk som planlagt 24 år etter at det ble bestilt

Havariet til tråleren Northguider ved Svalbard viser Norges helikopterkrise. Skepsisen til forsvarsministerens plan er sterk.

 Ved ankomst 3. januar gikk besetningen på KV Svalbard umiddelbart i gang med å forberede tømming av dieselen fra den havarerte tråleren Northguider, nord på Spitsbergen. Kystvaktskipet kom frem til tråleren en uke etter at tråleren havarerte. KV Svalbard manglet, slik de andre kystvaktskipene gjør for tiden, helikopter om bord.
Ved ankomst 3. januar gikk besetningen på KV Svalbard umiddelbart i gang med å forberede tømming av dieselen fra den havarerte tråleren Northguider, nord på Spitsbergen. Kystvaktskipet kom frem til tråleren en uke etter at tråleren havarerte. KV Svalbard manglet, slik de andre kystvaktskipene gjør for tiden, helikopter om bord.
 Ved ankomst 3. januar gikk besetningen på KV Svalbard umiddelbart i gang med å forberede tømming av dieselen fra den havarerte tråleren Northguider, nord på Spitsbergen. Kystvaktskipet kom frem til tråleren en uke etter at tråleren havarerte. KV Svalbard manglet, slik de andre kystvaktskipene gjør for tiden, helikopter om bord.

I nordområdene samarbeider Norge og Russland tett om redningsberedskap og fiskerioppsyn.

Men mangel på helikoptre gjør at Norges bidrag har haltet siden 2014. Nå sier kilder med god innsikt i Luftforsvaret at Kystvaktens nye helikoptre, som skal løse krisen, ikke kan brukes som planlagt før tidligst i 2025.

Det er tre år etter planen til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Aftenposten har konfrontert sjefen for Kystvakten, flaggkommandør Ottar Haugen, med påstanden. Han bekrefter at de meget vel kan ha rett.

Dieselen fra havaristen Northguider pumpes over i 1000 liters kar og overføres med båt til KV Svalbard. To kar fylles ad gangen. Noe som krever tid når det er snakk om 300.000 liter diesel.

Kom frem en uke etter havariet

I romjulen ble helikopterkrisen igjen dokumentert.

Den 28. desember, fjerde juledag, gikk den norskeide tråleren Northguider på grunn nord på Spitsbergen. De 14 om bord ble reddet av to redningshelikoptre fra Sysselmannen. Helikopteret som reddet sistemann, hadde to minutter på seg før det måtte forlate området, for ikke å gå tom for drivstoff.

Det gikk bra, ikke minst fordi havariet fant sted kloss ved Svalbard. Man var ikke avhengig av assistanse fra Kystvakten eller sysselmannens skip, Polarsyssel, som for tiden ligger i vinteropplag på Sunnmøre.

Kystvaktskipenes aksjonsradius har vært kraftig redusert siden utslitte Lynx-helikoptre ble pensjonert i 2014.

– Hadde havariet skjedd midt ute i Barentshavet ville vi normalt hatt en kortere reaksjonstid dersom vi hadde hatt et fartøy med helikopter i området, sier kystvaktsjef Ottar Haugen.

Besetningen fra KV Svalbard har arbeidet under svært tøffe forhold når de tømmer tråleren Northguider for diesel.

Kystvakten sendte uansett KV Svalbard til Northguider for å tømme tråleren for diesel. Etter over 1000 kilometers seilas fra Sortland i Nordland var skipet fremme 3. januar. Den vellykkede jobben med å overføre dieselen til kystvaktskipet ble avsluttet mandag.

Viktig redningstjeneste seiler uten helikoptre

Om Kystvakten kan ta helikoptrene av typen NH90 i bruk som planlagt tidligst i 2025, skjer det minst tre år senere enn forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har varslet.

Og 21 år etter at de ble bestilt.

I 2001 ble det bestilt åtte NH90 til Kystvakten og seks til marinens fregatter. Flere europeiske land står bak konstruksjonen, mens de produseres i Italia. Norske spesialkrav, sen levering, feil på helikoptre og sjokkrapporter om hvor mye vedlikehold de krever har resultert i store forsinkelser.

Forsvarssjefen kastet kortene

I februar konkluderte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen med at all NH90-kapasitet må forbeholdes fregattene, som er helt avhengig av dem for å jakte ubåter.

I september kontret forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Med en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt i hånden gikk han langt i å avblåse krisen. Med 470 friske millioner i året skulle tre eller fire fregatter og to eller tre kystvaktskip få helikoptre om bord. Alt skulle være på plass i 2022.

– Løsning tidligst på plass i 2025

Aftenpostens kilder knyttet til Luftforsvaret og Kystvakten er uavhengig av hverandre imidlertid overbevist om at NH90 først vil være fullt ut operative på kystvaktskipene tidligst i 2025.

Dette er årsakene kildene oppgir:

  • Behovet for reservedeler viser seg å være enormt. I dag finnes det ikke penger til å bestille disse reservedelene.
  • De 470 millionene kommer ikke nå, men i neste langtidsplan for Forsvaret, for 2021–2024. De første summene kommer tidligst om tre år. Selv 470 millioner går raskt unna på dyre reservedeler.
  • Forsvaret konkurrerer med sivil lufttrafikk om teknikere. Også internt i Forsvaret er konkurransen hard. Kampflyet F-35 prioriteres høyest.
  • Flere piloter som siden 2009 har fått opplæring på NH90 har forsvunnet til sivile arbeidsplasser, ikke minst fordi de ikke fikk fløyet. Også i dag sliter NH90-piloter med å få nok flytimer til å beholde sertifiseringen.
  • En løsning med sivile helikoptre, som forsvarsministeren har luftet, er vanskelig fordi dette krever et nytt regime med tekniske løsninger, vedlikehold og reservedeler.
– Det er mange ganger vi føler oss handlingslammet uten helikoptre om bord, har stabssjef i Kystvakten, Morten Jørgensen, uttalt til Aftenposten. Kystvakten har siden 2014 seilt uten helikoptre til bruk under fiskerioppsyn, søk, redning og frakt av folk som blir syke på havet. Her er kystvaktskip samlet ved basen på Sortland i Nordland.

Her svarer forsvarsministeren

Forsvaret har så langt mottatt ni helikoptre, seks av dem er i en foreløpig versjon med begrenset kapasitet. De siste fem skal etter planen mottas i år.

– I dag seiler Kystvakten med NH90 om bord så ofte disse er tilgjengelige, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som likevel bekrefter at tilgjengeligheten begrenses av at mye planlagt vedlikehold er avhengig av tilgang på reservedeler.

Han bekrefter at de 470 millionene vil komme «som en del av den videre landtidsplanlegging».

– Hvordan skal behovet dekkes for personell til vedlikehold, på skipene og på land?

– Behovet er betydelig. Dette ligger til grunn for planleggingen av fremtidig vedlikeholdsorganisasjon og ressurser. Det vil i fremtiden være en kombinasjon av at vedlikehold utføres av Forsvarets eget personell og sivile leverandører. Behovet vil bli klart når endelig vedlikeholdskonsept er besluttet, sier Bakke-Jensen.

– Ingen har oppnådd planlagt flytid med NH90

Kystvaktsjef Ottar Haugen er lite imponert over dagens tilstedeværelse av NH90 på skipene.

– Det skjer når de trenger tid for å holde piloter sertifisert og for å trene nye mannskaper. De er med på noen operative tokt, men ikke i et omfang som gir noen regularitet.

– Hva er erfaringene med NH90?

– Maskinen i seg selv er glimrende. Den dagen vi får den kapasiteten og regulariteten helikoptrene skal ha, og ikke bare en godkjent evne til å fly, har vi en fantastisk maskin.

– Blir det helikoptre på to eller tre fartøyer?

– Vi forutsetter at det om en fem års tid til enhver tid vil være helikoptre om bord på tre fartøyer.

– Aftenpostens kilder sier at dette er realistisk tidligst i 2025?

– Det kan godt hende at det er dette som er realistisk. Det er et faktum at ingen av nasjonene som har bestilt NH90 er oppe i det forespeilte antall flytimer pr. maskin. Det er heller ingen tvil om pengene først kommer i neste periode. Absolutt alt må klaffe om målet skal nås før 2025, sier Haugen.

50 timer vedlikehold pr. flytime

Slik kommenterer han forholdet mellom vedlikehold og flytimer:

– Slik jeg tolker det har leverandørens plan vært altfor ambisiøs. De så for seg at man skulle klare seg med under ti vedlikeholdstimer pr. flytime. Faktum er at man i en tidlig fase har vært oppe i det femdobbelte.