Russland-kjenner: – Radikal islam har styrket seg i Basjkortostan

Den terrorsiktede mannen som knivstakk en kvinne i ryggen i Oslo fredag har pass fra Basjkortostan. Radikal islam har styrket seg i området, ifølge NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

 En ung kvinne ble knivstukket på Kiwi Fredensborg torsdag. En mann som politiet sier er fra den russiske delrepublikken Basjkortostan, er siktet for terror.

Torsdag ble en 25 år gammel kvinne knivstukket i ryggen på Kiwi Fredensborg i Møllergata i Oslo. En 20 år gammel mann er siktet for terror etter hendelsen, etter at han i avhør har erkjent knivangrepet og forklart at han ville drepe flere.

Mannen fikk nylig utstedt et pass fra den russiske delrepublikken Basjkortostan.

Delrepublikken ligger i den sørlige delen av Uralfjellene. Basjkortostan har et godt rykte på seg, i motsetning til blant annet Dagestan og Tsjetsjenia, to delrepublikker som ligger i Nord-Kaukasus.

NUPI-forsker: – Sterkere stilling for radikal islam

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier radikal islam har styrket seg i Basjkortostan de siste ti årene.

– Det har skjedd en muslimsk radikalisering i nærliggende Nord-Kaukasus i kjølvannet av de to Tsjetsjenia-krigene, sier hun.

– Samtidig har den russiske nasjonalismen styrket seg under president Vladimir Putin.

Muslimene i Basjkortostan blir derfor både inspirert av andre muslimske samfunn som bygger seg opp, og de blir stilt i skyggen av en russisk nasjonalisme som ikke inkluderer dem. Dette har gjort at radikal islam har fått en sterkere stilling også i Basjkortostan, forklarer Wilhelmsen.

Knivstikkingen skjedde her i Kiwi Fredensborg i Møllergata i Oslo.

Pål Kolstø er Russland-kjenner og professor ved Universitetet i Oslo. Han sier at Basjkortostan er kjent som et «fredelig sted», i hvert fall sammenlignet med områder som Nord-Kaukasus hvor det er mer radikal islamisme.

Har hatt betydelig grad av selvstyre

Kolstø sier samtidig at delrepublikken var blant dem som gikk hardest ut for selvstyre under president Boris Jeltsin på 90-tallet.

– De gikk hardest ut sammen med Tatarstan og Tsjetsjenia. Basjkortostan har derfor hatt en betydelig grad av selvstyre, men Putin har strammet inn på dette siden han kom til makten, sier Kolstø.

Delrepublikken er definert på bakgrunn av etnisitet. Basjkirene er nest største etniske gruppe i Basjkortostan med 29 prosent. Bare russere er større (35 prosent og tatarene er tredje størst (25 prosent), ifølge Store norske leksikon.

Om lag 50 prosent av befolkningen i Basjkortostan er muslimer, og tradisjonelt har det vært praktisert en ganske moderat islamtolkning, ifølge Kolstø.

– Basjkirene er en slags fattig bondsk fetter av tatarene. Selv om de historisk sett ikke har vært den største etniske gruppen, har de vært kraftig representert i politiske organisasjoner og i næringslivet. Basjkirene var nomader lengre enn de fleste andre folkegrupper i området, sier Kolstø.

 Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Les også

Et merkelig terrorangrep | Andreas Slettholm

– Muslimsk i hundrevis av år

Wilhelmsen sier det bor mange muslimer i delrepublikken Basjkortostan i Volga-området.

– Det har bodd muslimer i dette området i hundrevis av år. Men islam har her opp gjennom historien vært mer en del av kulturen enn en religiøs drivkraft i en nasjonalistisk bevegelse, sier hun.

Kontrasten er stor til Nord-Kaukasus der Tsjetsjenia ligger.

– Basjkortostan har ikke hatt en separatistbevegelse, de har ikke arbeidet for løsrivelse og de har ikke hatt innslag av militant islam, sier Wilhelmsen.

Russisk terror går under radaren

I juli i fjor ble 21 menn dømt til fengsel for terrorvirksomhet i en domstol i millionbyen Ufa, hovedstaden i Basjkortostan, ifølge Radio Free Europe.

De ble dømt til mellom fem og 24 år i fengsel, etter at de ble kjent skyldig i å være medlemmer i den islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir. Gruppen har et politisk mål om å danne et kalifat og ble forbudt i Russland i 2003, selv om de selv sier de er en fredelig organisasjon.

Medlemmer av den islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir under en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i London i Storbritannia 16. september i 2012.

– Hvor mye terroraktivitet har det vært i Russland de siste årene?

– Det er ikke så rent lite, men mye går under radaren her i landet. De har det nok ikke helt under kontroll, sier Kolstø.

Les også

LES OGSÅ: Først Istanbul, så St. Petersburg og Stockholm. Hvorfor har terrorister fra gamle sovjetrepublikker brått havnet i søkelyset?

Utsendelse satt på vent

Hendelsen kommer knappe to år etter at en annen russisk statsborger fra Nord-Kaukasus ble pågrepet etter funn av bombelignende gjenstand i Oslo.

Den nå 18 år gamle russiske statsborgeren ble i september dømt til ti måneders fengsel.

PST har vurdert det som sannsynlig at 18-åringen i fremtiden vil komme til å begå «lignende, og mer alvorlige handlinger enn det han ble pågrepet for». Han skal flere ganger være observert sammen med sentrale personer i det ekstreme islamistiske miljøet i Oslo.

PST mener russeren «har Norge i sitt fiendebilde». Russeren har nå saksøkt staten, og en utsendelse er satt på vent.