Kort sagt, fredag 22. mars
Nytt sykehus i Oslo. Mer dannelse i skolegården. Dette er dagens kortinnlegg!
Vi vet hva som gir et vellykket nytt sykehus i Oslo
Beregningene som støtter Helse Sør-Østs valg om samling av sykehusfunksjoner på Gaustad, er usikre og vi vet at millionene raskt kan skifte fortegn. Vi vet også hva som gir et vellykket nytt sykehus:
- Bygg nytt på nytt sted.
- Ikke forstyrr daglig drift.
- Velg tomt egnet for utvidelse.
- Velg bygg egnet for utvidelse.
- Bygg stort nok.
Utbygging på Gaustad kolliderer med alt: Nybygg må tilpasses eksisterende bygg, driften på Rikshospitalet svekkes, tomten er for trang, nye bygg kan ikke utvides og arealet blir en minimumsløsning. Vedtaket om samling på Gaustad er en tvangstrøye to nummer for lite. Det kan hende det er klokt å gjennomføre samlingen, men det bør ikke skje på Gaustad og det bør ikke skje nå. Start med et nytt bygg på Ullevål egnet for utvidelse, selg unna de eldste delene av Ullevål og la Rikshospitalet være på Gaustad til byggene må rehabiliteres. Gaustad er ikke en tomt for fremtiden.
Børre Fevang, overlege, Oslo universitetssykehus
«Gode kurs om seksuell trakassering i skolen» vs. dannelse
Onsdag 6. mars kommenterte Aftenposten «språket» som gutar brukar om og til jenter i dagens skule. Nokre jenter i fjortenårsalderen har fortalt om dette på S;D. Eg vil ikkje taka opp att orda – nokre av dei er slike som ikkje har vore å sjå på trykk tidlegare.
I ein annan artikkel tek avisa opp problemet me denne språkbruken, der diskriminerings-ombod Hanne Bjurstrøm uttalar seg. Ho vil snakka med jentene ; «det kan bidra til at vi kan lage gode kurs om seksuell trakassering i skolen,» seier ho.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner uttala seg òg. Og opplyser at «grensesetting og respekt for andres integritet vil få økt prioritet i de reviderte læreplanene».
Ein har gode intensjonar, men vil dette og «gode kurs» hjelpa særleg?
Her er det tale om eit fenomen som seier noko om «tida». Eg har passert 90; eg hadde ein barndom og ei ungdomstid for lenge sidan. Då var det utenkjeleg å nytta slike ord til jenter. Dét eg då vil etterlysa, er ei utgreiing om kva som kan vera dei djupare årsakene til at det har vorte som jentene fortel.
Det er mange ‘analytikarar’ som uttalar seg i våre dagar, og eg vonar Aftenposten vil gjeva spalteplass i ein kronikk, eller til mindre artiklar, om dette som må ha med «dannelse» å gjera.
Hallvard Hegna, Atrå i Tinn kommune
