Kort sagt, lørdag 23. mars
Norge er det siste landet som bør legge ned oljevirksomheten. Dette er dagens kortinnlegg!
Norge er det siste landet som bør legge ned oljevirksomheten
Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, spør hvem som skal legge ned oljevirksomheten, hvis ikke vi.
Lundberg har rett i at FNs klimapanel nylig la frem en alarmerende rapport. Men har hun har tatt seg tid til å lese hele rapporten? Klimapanelet sier at hvis vi skal holde temperaturøkningen under 1,5 grader, så vil rundten fjerdedel av verdens energibehov i 2050 komme fra olje og gass.
Lundberg skriver at EU ikke trenger norsk gass. Angela Merkel er vel en sikrere kilde. Hun sa nylig: «Hvis vi slutter med kull, hvis vi slutter med atomkraft, så må vi fortelle folket ærlig at vi vil trenge mere gass.»
Så spør Lundberg hvem som burde kutte produksjonen før Norge. Det finnes mange typer olje. Det internasjonale energibyrået slår fast at klimagassutslippene kan kuttes 25 prosent om vi skifter fra olje med mest utslipp til den med minst. Analyseselskapet Rystad Energy slår fast at olje og gass fra Norge er den som slipper ut minst av de 20 største olje- og gassproduserende landene. Det er fordi vi har lave produksjonsutslipp og fordi norsk olje gir mindre utslipp ved bruk. Hvis vi tenker på klimaet, er Norge derfor det siste landet som bør kutte.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, leder, Norsk olje og gass
Ja, Mari Hagve, vi har mislykkes som samfunn
I din kronikk i Aftenposten 21. februar skriver du: «Medarbeiderne mine møter daglig barn som er blitt utsatt for det mest forferdelige.» Da må dere ha hatt enormt mange møter med svært få barn.
I 2017 ble det ifølge SSB begjært omsorgsovertagelse grunnet fysisk mishandling i hjemmet i bare 12 saker. Én sak var begrunnet med psykisk mishandling. Seks saker gjaldt seksuelle overgrep. I 46 saker var begrunnelsen vold i hjemmet eller nære relasjoner. Deler vi dette på antall barnevernskontorer ser vi at det går år mellom hver gang et kontor statistisk sett har en sak hvor barn er blitt utsatt for «det mest forferdelige». Dersom barna ikke er blitt utsatt for hverken fysisk mishandling, psykisk mishandling eller seksuelle overgrep, hører ikke det som har skjedd inn under kategorien «det mest forferdelige».
Det betyr ikke at disse barna ikke trenger beskyttelse eller hjelp, men din karakteristikk av sakenes alvorlighet må sies å være overdrevet.
At debatten ikke har ført til noe felles løft og retning er jeg enig i, men hvem sin skyld er det? Kan man få til noe felles løft og retning før vi er enige om virkelighetsbeskrivelsen?
Jane-Mette Kile, styreleder, Fokus på Barnevernet
