– Isproppen er hard som betong, sier Hans Moasveen i Statskog Fjelltjenesten til NRK.
Fenomenet oppsto da et snøskred på mellom 50 og 80 meter gikk under det kraftige uværet i fjellet for snart to uker siden.
Raset demmer opp vassdraget Stormdalsåga i Rana i Nordland. Snømassene har laget en intet mindre enn 20 meter høy snøpropp.
Da Moasveen var ute på oppdrag med helikopter i Saltfjellet fikk han panoramautsikt til naturfenomenet.
Kan ligge lenge
Bak skredet har det dannet seg en snø- og issjø på seks kilometer, og vannstanden i elva er tre-fire meter høyere enn normalt.
Først kom det store mengder snø. Deretter ga flere dager med mildvær mye regn.
Proppen oppsto da det kom et nytt væromslag med minusgrader.
Rana kommune ber publikum ikke ferdes i området Stormdalen og holde god avstand til Ranelva.
Foto: Hans Moasveen, Statskog– Dette er et område hvor det ofte går skred. Det har gått skred der også tidligere i vinter. Men ikke så omfattende som dette siste skredet, sier Moasveen.
Foreløpig ligger isproppen i ro. Det kommer den til å gjøre en stund framover, tror Moasveen.
– Såfremt det ikke kommer masse regn, kommer den til å liggende i mange uker framover. Høyst sannsynlig vil vannet grave ut et løp under isproppen. Den blir da liggende som en bro over elva til langt utpå sommeren, sier Moasveen.
Frykter tsunami-bølge
Før helga kalte Rana kommune inn til pressekonferanse for å advare mot en mulig farlig situasjon.
– Dersom isproppen brister, vil det komme store vann- og ismengder ned Ranelva. I verste fall kan dette medføre en tsunami-effekt, opplyste bydriftssjef Ståle Lysfjord i Rana kommune før helgen.
Ranelva kan på få minutter stige 1-1,5 meter. Det er likvel ikke fare for bebyggelsen.
Bydriftssjef Ståle Lysfjord i Rana kommune.
Foto: Frank Nygård / NRK– Hvis folk oppholder seg i nærheten av elva hvis vi får en vannstigning så kan det være farlig. Folk bør ikke bevege seg i Stormdalen overhodet, uttalte Lysfjord.
Både kommunen og NVE følger nå situasjonen tett. De håper situasjonen løser seg av seg selv ved at vannet selv finner en vei gjennom snømassene.
– Vi følger situasjonen. Statkraft har vannmålinger. Sprekker dette på en ukontrollert måte vil det bli en vannstigning som folk vil merke, sier Lysfjord.
