Slik vil byrådet i Oslo gjøre veien inn på boligmarkedet enklere
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har en drøm om at 20 prosent av nye boliger i Oslo skal styres av det han kaller en sosial boligpolitikk.
Boligprisene i Oslo har vært et hett tema de siste årene.
Prisene i Oslo er i dag lavere enn i toppåret 2017, men har begynt å stige igjen.
Det er bakgrunnen for at byrådet har jobbet med å meisle ut det de kaller en sosial boligpolitikk.
Mandag presenterte byrådsleder Raymond Johansen (Ap), byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) og oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) forslag til løsninger som skal testes ut i Oslo de neste årene – om de rødgrønne partiene vinner valget til høsten og får fortsette i byråd.
Forslagene innebærer blant annet at kommunen skal innta en mer aktiv rolle i boligmarkedet ved å kjøpe opp boliger.
– De mest vanskeligstilte har mulighet til å bo i kommunale boliger. Og noen har mulighet til å kjøpe egen bolig. Men så er det veldig mange helt vanlige folk som ikke har råd. Derfor forsøker vi å etablere en tredje boligsektor i Oslo, sier Johansen til Aftenposten.
Pernille Lycke fikk kjøpe ny leilighet med 15 prosent rabatt. Men hun må selge tilbake til Obos.
Tre forslag
Oppsummert er forslagene disse:
- 1. «Innsats for leie»: Dette forslaget innebærer at leiekostnaden blir lavere. Til gjengjeld må leietager utføre enkle drift- og vedlikeholdsoppgaver.
- 2. «Etablererbolig»: Dette forslaget innebærer at kommunen bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i deler av boligen. Denne andelen kan for eksempel være 20 prosent og vil da bety at kjøper eier 80 prosent. Kjøpspris blir dermed 80 prosent av markedspris.
- 3. «Leie til eie-bolig»: Dette forslaget innebærer at man kan starte med å leie fremfor å kjøpe de boligene kommunen vil kjøpe opp. Husleien blir nedbetaling på boligen. Målet er at leietager kan bli eier etter hvert.
Starter med fem pilotprosjekter
Marcussen melder at de gjør en «forsiktig start» med fem pilotprosjekter, men at ambisjonen er at dette skal utvikles til langt større skala.
Ifølge Marcussen er byrådet allerede i gang med å se på konkrete tomtealternativer.
Først skal det altså igangsettes pilotprosjekter. Men om dette skal få noen betydning på boligmarkedet i Oslo, kan det ikke stoppe der.
– Om vi greier å skalere dette opp til å bli et stort volum, kan det være vi greier å påvirke boligprisene ellers. Men da ser vi litt frem i tid, sier byrådsleder Johansen.
– Men om vi ser litt frem i tid: Hvor stort volum har du i tankene?
– Stort. Stort.
– Hva legger du i det?
– 20 prosent av alle nybygg. Ambisjonen bør være der hvis det skal være noe poeng. Om vi etablerer en pilot og det bare blir noe smårusk, vil det egentlig ikke ha noen stor betydning.
– Hva er et realistisk tidsperspektiv for å komme dit?
– Det første realistiske tidsperspektivet nå er at i løpet av et par år vil noen ha muligheten til å flytte inn i de første boligene. Så får vi nesten ta det derfra, sier Raymond Johansen.
Uttalelsen får Høyres byutviklingspolitiker, Pia Farstad von Hall, til å stusse.
– Da introduserer du kommunen som en stor aktør. Det egner seg bare til å presse prisene opp. Da blir det totalt sett vanskeligere for alle, sier hun til Aftenposten.
Boligekspert: Offensivt av byrådet
Boligekspert og partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye, er positiv til forslaget fra byrådet.
– Hvis ideen er å skape en større stabilitet i boligmarkedet, så er dette en god idé. Men det er avhengig av at dette gjennomføres i et stort nok format, at det ikke blir stigmatiserte prosjekter. Det er ikke nok å kjøpe et par hundre boliger, sier Øye.
Han legger til at kommunen også er nødt til å kjøpe boliger av like høy kvalitet og med like god beliggenhet som andre. Hvorvidt forslaget vil presse boligprisene ned, kommer an på hvor hardt kommunen går inn.
– Dette vil ikke gjøre byggekostnadene lavere. Men hvis kommunen blir en stor aktør, vil det påvirke prisene. Det vil gi en større forutsigbarhet, sier han.
Han er imponert over forslaget fra byrådet, som han beskriver som offensivt og bredt.
– Vi har muligens savnet et slikt tiltak. Til tross for at det aldri har vært så mange som får bolig som i dag, er det en del grupper som faller utenfor. Dette er et tydelig forslag på å ta kontroll på en stor del av markedet, sier boligeksperten.
– Vil dette kunne påvirke hele markedet eller bare de som kommer gjennom nåløyet?
– Det vil absolutt påvirke hele markedet. Det er derfor jeg er enig i at man må gå tungt inn, det nytter ikke å kjøpe noen få boliger. Dette vil kunne sette spor, og skape en større grad av forutsigbarhet, vil jeg tro.
Norsk Eiendom, en bransjeforening for private eiendomsaktører, stiller seg imidlertid mer undrende til om byrådets forslag er så lurt.
Daglig leder Thor Olaf Askjer mener taktikken like gjerne kan få utslag som gjør at prisene i markedet presses opp.
Vil bygge i øst og vest
Byrådet har pekt ut tre mulige løsninger for en ny boligpolitikk. Nå blir spørsmålet hvordan disse skal testes ut i praksis.
Planen er at pilotprosjektene skal være en kombinasjon av nybygg og kjøp av etablert eiendom.
Marcussen sier at det foreløpig ikke er bestemt hvor disse skal være, men hun avslører to muligheter:
- Hagegata 30 på Tøyen.
- Bestumkilen ved Bygdøy.
– Vi vurderer ulike alternativer. Det viktigste er det blir en spredning mellom øst og vest, sier Marcussen til Aftenposten.
Skal ikke tjene penger
– Hvilken kompetanse har kommunen til dette? Det har ikke alltid gått så bra?
– Kommunen bygger ganske mye i dag. Vi må gjøre vurderinger av hvordan dette skal organiseres av kommunen. Men at vi har kompetansen som gjør at vi kan bygge, det har vi.
– Skal kommunen tjene penger på dette?
– Grunnen til at vi går i gang med dette, er at det skal være et supplement til det rent kommersielle boligmarkedet. Det er ikke meningen at kommunen skal tjene penger til kommunekassen, sier Marcussen.
Rasmus Reinvang (MDG) opplyser at etablererbolig-modellen særlig er ment å hjelpe dem som ikke klarer å stille opp med 15 prosents egenkapital for å få banklån. Men det er for tidlig å si noe om hvordan personer skal velges ut til ordningen, sier byrådssekretæren.
Forrige uke ble det fremlagt nye planer for utbygging på Filipstad.
Johansen lanserer området som en aktuell kandidat for en ny boligpolitikk.
– Tenk om helt vanlige folk lønnsmessig kunne flyttet til Filipstad. Det har jeg som en våt drøm, sier byrådslederen.
Opposisjonen advarer
Pia Farstad von Hall påpeker at Høyre tidligere har foreslått en «leie til eie»-ordning, som er et av forslagene dagens byråd presenterte mandag.
Hun er imidlertid skeptisk til forslaget om å etablere en tredje boligsektor. Som forklaring trekker hun frem København som eksempel.
I 2017 publiserte dansk TV 2 en artikkel om at subsidierte kommunale boliger skapte et svart marked.
– Det blir et gode som får en verdi for det svarte markedet. Høyre tror derfor ikke på slike virkemidler, sier hun.
En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås
På spørsmål om dette er noe som er blitt vurdert, og om hva han tenker om bekymringen, svarer Raymond Johansen:
– Det er sikkert veldig mange gode grunner til å ha piloter og finne ut av ting. Kanskje også dette. Jeg har ikke hørt at det er en kjempestor utfordring, men hvis de vet det, må vi lytte til det.
Også leder av Oslo Venstre, Espen Ophaug, trekker frem «leie til eie»-konseptet som noe partiet har jobbet for tidligere, og som han har tro på.
– Men vil det monne nok?
– Da byrådet inviterte hit, fikk man inntrykk av at de nå skal løse Oslos boligproblemer. Men det er ikke ett grep som løser det, det er flere. Men så lenge vi har et så gunstig rentenivå, vil folk med penger plassere dem i bolig, svarer Venstre-toppen.
Han mener det viktigste for å dempe prisfesten i boligmarkedet har vært finansdepartementets innstramninger når det gjelder sekundærboliger.
