Norge i ræl, dritt og boss
17. mai er et miljøsvin.
- Eirin EikefjordPolitisk redaktør i BT
Ungene skal få is, masse is. I plastemballasje, med skje og beger. Så skal de få slush. Med plastsugerør og plastlokk. Og premier, altfor mange premier. Og de voksne skal drikke og skåle i plastglass.
Og når festen er over og det er tomt for kake, er byen nedlesset i boss.
Det er kjekt med 17. mai. Men hvorfor må festen ende i en pøl av plast og skrot og premier ingen trenger?
Det er kjekt med fest. Men hvorfor må voksne folk på nattklubb absolutt kaste konfetti, sånn at restene ligger strødd i hele Vågen?
Det er kjekt med potetløp og stylter og lykkehjul. Men hvorfor må ungene belønnes med kjipe plastgreier? Ting som ingen trenger, ting vi kommer til å kaste 18. mai.
Det er kjekt med liv i sentrum. Men må folk kjøpe cowboyhatter og vinne polyesterputer?
Det er kjekt med leker på skoleplassen. Men hvorfor må lekene avrundes med en uendelig lang utlodning av skrot? CD-er ingen kan bruke, fordi ingen har CD-spiller lenger. Fotballer ingen kommer til å spille med, fordi det er billigprodusert reklameræl.
Bymiljøetaten og de andre som sto for opprydningen meldte om store mengder avfall i gatene etter 17. mai.
Selv sto jeg på en skoleplass med gnagsår under fotsålene og langt fremskreden klimaskam og tenkte at disse premiene kunne alle klart seg helt fint uten.
Nå vil Bærekraftige liv lage håndbok til arrangørene der ute for å gjøre feiringen mer miljøvennlig. Det er en god idé.
Nasjonaldagen trenger en klimastrategi.
Det er urealistisk å be folk ta med koppestell i bunadsvesken. 17. mai-logistikken er krevende nok. Folk må spise og drikke, og noen må slippe å vaske opp.
Men det går an å kutte ned på bosset. Unger kan fint hoppe i sekk uten belønning. Det går an å lodde ut opplevelser i stedet for skrot.
Var det noen barn som gråt seg i søvn fordi 17. mai er bortkastet uten heliumballong?
Ingen? Nettopp.